Gå til sidens hovedinnhold

Flytt til Nord-Norge, sa de. Det vil bli gøy, sa de

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

21. desember i fjor tråkket jeg på meg de hvite joggeskoene og gikk ut av døren. Planen var en aldri så liten formiddagstur på butikken før julerushet. Idet jeg stakk hodet ut ble jeg møtt av et slags mørkegrått lys. Det var som om at alt vinterregnet, alle skyene og ren tristhet kom rett mot meg. Da kom tårene. Etter noe som kjentes ut som seks måneder med regn og mørke ble dette dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg hadde mest lyst til å hyle. Hvor i all verden ble det av solen, som jeg har tatt for gitt hele mitt lange liv på østlandet? Til tross for denne svært harde opplevelsen kan ikke engang tanken på stekende sol, 25 varmegrader og femten Oslo-gutter i bar overkropp lokke meg til å flytte sørover igjen.

Det er snart et år siden jeg flyttet fra Tønsberg til Tromsø, og det å si at jeg har lært mye det siste året vil være en underdrivelse. Skalljakken har blitt min beste venn, jeg har kjøpt meg vintersko og forstått at man visstnok ikke skal kødde med TIL. Sistnevnte lærte jeg etter å ha uttalt det feil foran en kollega. Det er visst «TIIIL» ikke «TILL». Det må også nevnes at jeg prøvde å gå over Stortorget med en kopp kaffe og en kanelbolle en gang. Da ble jeg utsatt for luftangrep.

Så var det denne sommeren da. Den som alle sier er så fin, med midnattsol og lange sommernetter. Første dagen med opp mot 20 varmegrader pakket jeg ut sommerklærne, og dro på jobb i sommerkjole. Humøret var på topp, og det var knall stemning frem til det begynte å regne. På jobben sa kollegaen min plutselig at det var meldt ordentlig, nordnorsk sommer dagen etterpå. Forventningene steg igjen. Jeg spurte om hvor mange varmegrader det ville bli. Han så på meg, lo, og svarte “omtrent 12”.

Samtidig som jeg er her oppe og slåss mot mørketid, lang vinter, diverse dialektproblemer og annet, ligger venninnene mine sørpå og soler seg med hver sin martini. Hver gang jeg snakker med dem, spør de om hvorfor i all verden jeg heller har valgt «cold girl summer». Jeg har stilt meg selv det spørsmålet er par ganger, faktisk. Hva er det som gjør at jeg velger en sommer bestående av 12 grader og regn fremfor 25 grader og martini på Brygga?

Jo, det skal jeg fortelle deg.

Jeg skjønner at Nord-Norge generelt kan virke litt skremmende. Det stemmer at vinteren er lang og at sommeren egentlig bare er noen uker med over ti varmegrader. Det kan også være en utfordring at byens fugleliv plutselig er din verste fiende, og at du blir stirret litt dumt på hvis du sier «hæ?» mer enn fire ganger i en samtale.

Men altså, Nord-Norge har mye å by på. Finnes det noe vakrere enn å se solen over fjelltoppene for første gang på et par måneder? Eller den gode følelsen av sommer de dagene solen leverer varene og varmer skikkelig? Nordlyset som danser over fjellene på Kvaløya er noe av det mest magiske jeg har sett. Kombiner dette med rause, morsomme, reale nordlendinger, og så har du det. Nå skal man jo heller ikke glemme den spektakulære naturen som alle kommer for å ta bilde av om sommeren. En liten head’s up: den er her om vinteren også.

Den limegrønne sommerkjolen min ligger gjemt bort under sengen. I klesskapet henger et par nyinnkjøpte ullgensere. Varme sommerdager er bare et vagt minne, men det går bra. Jeg tar gjerne noen år til, jeg.

Kommentarer til denne saken