Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I kommentaren «SV uten filter» tar Skjalg Fjellheim i bruk store ord for å si at SV er frakoblet virkeligheten i norsk politikk. Han peker spesielt på SVs forslag til skatteopplegg, og at vi vil ha en omstilllingsavgift på oljeindustrien. Han mener det er helt urealistisk at disse tingene vil skje. Og hvis skjer, vil det være ille.
La meg si noen ord om begge deler, skatt og omstilingsavgift, og til slutt stille Fjellheim et spørsmål.
SVs plan for omfordeling
Det er helt riktig at SV ønsker å øke de samlede skattene med om lag 20 milliarder. Men for hvem? For folk med inntekt under 600 000 blir det mindre i skatt, mens de med store inntekter og formuer vil måtte skatte mer. Det er et svar på den voksende ulikheten i Norge. I dag vokser rekordmange barn opp i fattigdom, og vi har rekordmange milliardærer. Hvis vi vil gjøre noe med dette må det omfordeling til – og det er nettopp det SV har foreslått. Storstilt omfordeling.
Bare tenk over det: Norges rikeste bidrar med en vesentlig mye mindre andel av sine inntekter i skatt enn hva landets sykepleiere gjør. Er ikke det ganske utrolig? Hvorfor skal folk med vanlige inntekter finansiere fellesskapet mens de aller rikeste bokstavelig talt skal slippe billig unna?
Uten omfordeling intet samfunn med små forskjeller. Jeg tror landsdelsavisa har vært opptatt det et par ganger tidligere i alle fall.
SVs plan for grønt skifte
Det andre Fjellheim reagerer på er SVs forslag om innføring av en omstillingsavgift på produsert olje og gass. Inntektene fra denne avgiften skal gå til et fond som skal sørge for grønn industri og omstilling. Forslaget om en slik avgift er ikke noe vi trekker opp av en hatt. Den kommer fra Klimaomstillingsutvalget, hvor blant annet Aps Harald Schelderup, SVs tidligere finansminister Kristin Halvorsen og Høyres tidligere miljøminister Vidar Helgesen satt. I utvalget satt dessuten prominente økonomer, som Steinar Holden, som nylig skrev kronikk i DN hvor han sterkt anbefalte innføringen av en slik avgift.
Det geniale med denne løsningen er at den forener flere mål og hensyn samtidig.
For det første bidrar den med 21 milliarder til grønn omstilling, som vi sårt trenger i Norge, all den tid vi er i ferd med å bli akterutseilt av naboland i stort sett alle nye, grønne industrigrener.
For det andre bidrar avgiften til å ta ned lønnsomheten i marginale prosjekter på sokkelen, som senker sjansen for at vi taper store summer som samfunn dersom etterspørselen etter olje går ned (og det forventer, og håper vi vel alle?).
For det tredje er løsningen avgjørende for å sikre nye jobber til alle de arbeidstakerne som i dag er knyttet til oljeindustrien. Den kompetansen som trengs i de nye grønne industriene, som dette fondet vil hjelpe i gang, er nettopp den kompetansen folk som jobber på norsk sokkel har.
Spørsmålet:
Når sant skal sies er det kanskje ikke selve forslagene Fjellheim reagerer på, men at vi i det hele tatt foreslår dem. Han mener det er frakoblet virkeligheten i seg selv at partier foreslår «drømmebudsjetter». Men her viser han manglende forståelse for hva ALLE partier i norsk politikk gjør hver eneste høst. Er det mulig at Skjalg Fjellheim rett og slett ikke helt skjønner forskjellen på et alternativt statsbudsjett og hva SV jobber for i forhandlinger?
Hver høst etter at regjeringen har presentert budsjettet, legger alle partier i opposisjon frem sine alternative budsjetter. Her viser de hvilke prioriteringer de ville ha lagt til grunn hadde de styrt helt alene. Partienes drømmebudsjetter.
Erna Solberg gikk til valg i 2013 med løfter om 50 milliarder i skattekutt – primært til fordel landets rikeste. Var Fjellheim ute med en kommentar om at Erna var frakoblet virkeligheten da? Nei.
Ei heller da Siv Jensen samme år lovet skattekutt på rundt 100 milliarder.
Alle partier – også når de skal i forhandlinger – legger frem sine primære standpunkter på denne måten. Det er med dette som utgangspunkt SV går til forhandlingsbordet.
Tror SV at vi kommer til å få gjennomført hele vårt budsjett? Selvsagt ikke. Det har heller ingen noen gang trodd. Verken Vedum, Støre, Jensen, Willoch, Brundtland eller noen andre som har lagt frem alternative statsbudsjetter har trodd det.
Fjellheims bom forplanter seg videre i resonnementet, når han påstår at dette ville aldri SVs leder Kristin Halvorsen ha gjort. Jo, det ville hun – og det gjorde hun som partileder. Ironisk nok står hun også som medforslagsstiller til forslaget om nettopp omstillingsavgift som Fjellheim bruker som brekkstang for sin kommentar.
Vi har våre prioriteringer, som vi gjennom forhandlinger vil forsøke å få mest mulig gjennomslag for. Mer rettferdig fordeling, mer grønn omstilling, mindre klimautslipp, styrke velferden og fellesskapsløsninger. Hvor mye av våre prioriteringer vi får gjennomslag for vil avgjøre om det blir enighet eller ikke. Det får vi svaret på de neste ukene.
Spørsmålet mitt til Skjalg Fjellheim er derfor: ville du skrevet samme kommentar igjen?