Mikal (36) har tjent seg rik på fisk: - Vi har utnyttet «smutthull» i regelverket

SELF MADE MAN: Mikal Steffensen, daglig leder og eier i Klotind AS på Myre i Vesterålen.

SELF MADE MAN: Mikal Steffensen, daglig leder og eier i Klotind AS på Myre i Vesterålen. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Mikal Steffensen begynte å skjære torsketunger som 5-åring, og kjøpte sin første sjark som 19-åring. Han satset på det «u-kule» yrket da jevnaldrende dro fra fra kystsamfunnet.

DEL

(Nord24) Få tilgang til alt innhold på Nordlys og Nord24.no - 8 uker kun 99,-

Stø/Myre (Nord24.no): Det lukter vått og ramsalt. Vi er på pittelille, pittoreske Stø i Vesterålen. Hit kom den unge utgaven av Mikal Steffensen. Med skolebussen. For å skjære torsketunger. Han var bare 5-6 år første gang. Hver dag i sesongen. Som 19-åring hadde han nok sparepenger til å kjøpe sin egen sjark.

Da han var ferdig med lærlingtida, kjøpte han en større sjark, og startet for seg selv. Selv om han ble sjøsyk hver dag.Han legger ikke skjul på at han ville bevise at han dugde.

- Jeg var lærling hos faren min, som hadde båt, og den har han forsåvidt ennå. Men den «farsønn-greien» kan være en utfordring i arbeidslivet. Han var han litt skeptisk til å slippe meg til - og jeg hadde lyst. Og da ble det sånn.

- Hva sier han i dag?

- Nei…Hadde det vært opp til han, så hadde jeg ikke vært fisker. Men han har sluttet å si noe nå. Og etterhvert som jeg har kjøpt båter - større og større - så har det vært litt risting på hodet. Men jeg tror ikke han gjør det nå, sier han, og legger til:

- Det er jo en inspirasjon å få det til når de er skeptisk.

TRE GENERASJONER: Mikal Steffensen, faren og bestefaren.
Foto: Marius Fiskum

TRE GENERASJONER: Mikal Steffensen, faren og bestefaren. Foto: Marius Fiskum Foto:

Færre små nå

KROKFORNØYD: Du skal egne mye før du god krok skal bli.

KROKFORNØYD: Du skal egne mye før du god krok skal bli. Foto:

Han sier at tungeskjæring fortsatt er en nøkkel for å rekruttere nye unge til en delvis forgubbet fiskerinæring - selv om endringer i regelverket - som han selv har utnyttet - fører til færre små båter og ditto færre muligheter til å bli en “self made man”.

- Det er viktig at ungene får komme tidlig ned på kaia og tjene sine egne penger ved å skjære tunger. Stort sett alle fiskerne jeg kjenner har startet som tungeskjærere.

- Ingen lettvint vei

Han ønsker likevel ikke at myndighetene skal legge alt i fanget på dagens unge.

– Det finnes ingen lettvint vei inn i noe yrke. Når det gjelder fiskeryrket har man i dag mulighet til å søke etableringstilskudd gjennom Innovasjon Norge. Dessuten tilbyr kommunene næringslån. Også her har man mye større muligheter i dag enn man hadde tidligere.

Og han har ikke alltid vært imponert over innsatsviljen til noen av de unge.

- Vi har mye fin ungdom, men mange er for late. Havet er fullt av fisk. Det har vært fritt fiske for de minste båtene helt siden januar, men de unge velger heller å gå på Nav eller finner seg godt betalte oljejobber eller arbeid på land, sa han til Dagens Næringsliv, mens han var formann i Øksnes Fiskarlag.

Landets største

Det har ikke manglet på advarsler, men Mikal Steffensen har likevel «gønnet» på.

De siste tre årene har det tatt av. Inntektene har skutt i været - fra to millioner kroner til 65 millioner kroner. Nå er han landets største kystfisker.

Svært lønnsomt er det også. Klotind AS i Øksnes hadde en driftsmargin på over 35 prosent. Det betyr at fiskerne satt igjen med over 35 kroner for hver hundrelapp i omsetning. Men selv om det går fint økonomisk - og bedriften sørger for store ringvirkninger lokalt - opplever han at «bygdedyret» fortsatt ikke helt godtar at det skal tjenes penger på fisk.

Nå vil han vokse enda mer. Han har kjøpt så mange båter, og flyttet så mange kvoter, at han har mistet helt oversikten.

- Hvor mange kvoter har du nå?

- Det blir som å spørre en reineier hvor mange rein han har.

Sov ikke godt

STILLE TIDER: Sesongen er på hell.

STILLE TIDER: Sesongen er på hell. Foto:

Lønnsomheten og inntektsveksten er en av landsdelens beste, men gjelden har også økt formidabelt. Per årsskiftet var den rundt 100 millioner kroner. Nye store oppkjøp i år har økt gjelden til flere hundre millioner kroner.

- Vet du hva? Jeg sov dårlig da jeg kjøpte min første sjark til over 800.000 kroner. Det var mye penger den gang. Nå sover jeg svært godt. Man bruker jo å spøke med at det er du som har problemet hvis du har et lite lån, men banken som har problemet hvis lånet er stort.

- Har du noen gang tenkt at du har satset for stort?

- Det tenker jeg vel nesten hver dag.

Utnytter smutthull

GAMLE MINNER: Mye er fortsatt likt på Stø i Vesterålen der Mikal Steffensen har hatt en stor del av barne-og ungdomstiden.

GAMLE MINNER: Mye er fortsatt likt på Stø i Vesterålen der Mikal Steffensen har hatt en stor del av barne-og ungdomstiden. Foto:

Vi går forbi egnebua der han har tilbringt utallige timer i barne- og ungdomsårene. På det meste 20 timer i døgnet. Nede på kaia ligger tre slitne og godt brukte sjarker, som alle eies av Mikal Steffensen. De venter på å bli «strukturert» - det vil si at de verdifulle kvotene skal flyttes over på større og mer effektive båter.

– Store båter betyr et større driftsgrunnlag, som igjen sikrer arbeidsplassene. Vi har utnyttet «smutthull» i regelverket og klart å gå fra sesongfiske til profesjonell helårsdrift.

Han mener imidlertid at myndighetene må legge ytterligere til rette for å sikre lønnsomhet og videre nødvendig utvikling i fiskeriene.

- Man er nødt til å kunne omstille seg, og ikke minst være flink til å tilpasse seg fiskerilovgivningen, som kan forandres nesten på timen. Det er behov for å effektivisere mer. Det er fortsatt et utrolig tungvint system.

Ble igjen

Steffensen har gjort mye på kort tid. Han vært i flere filmer, deltatt i offentlige utredninger, vært sentral i fylkeslaget og det lokale fiskarlaget, berget og eid lokalpuben sammen med kamerater og har vært en svoren mostander av oljevirksomhet på den smale kontinentalsokkelen utenfor Vesterålen.

Han er en av gutta som ble igjen - mens mange jevnaldrende flyttet ut. Han satset tungt på fiskeri, som den gang ikke var det kuleste man kunne gjøre. Han var også i tvil selv en periode, og hadde egentlig valgt en annen studieretning, men snudde halvveis i første klasse på videregående. Det har han ikke angret på.

Et hotell i særklasse

Svosj, svosj, svosj. Vi er på tur ut til en av hemmelightene bak den økonomiske suksessen hans. I en kjapp aluminiumsbåt - lånt av en kamerat - suser vi utover den blikkstille fjorden. Ti minutter fra land ligger et førsteklasses «hotell» - for levende torsk. Nyvinningen ser ganske så lik ut som en laksemerde, men oppi dupper store, dorske torsker. Tett i tett. Hele 80 tonn - fisket på Finnmarka i vår - er satt ut. De er fôret opp på saftig sild og Mikal Steffensen håper de har vokst til 100 tonn. De ligger bare og venter på den rette prisen i markedet. Som betyr nye millioner inn på konto.

- Det kan bli i morgen. Eller senere.

Torskehotellet eies av Andre Reinholdtsen, men de to samarbeider om kjøp og oppfôring av levendefisk, som er en av metodene for å sikre helårig drift.

- Vi ønsker å konsentrere oss om hvitfisk - torsk, hyse og sei - hele året.

En solskinnshistorie

Tilbake på landjorda. Akkurat nå er det litt roligere tider. Heldigvis. I perioder er det over 500 telefonsamtaler i uka.  I tillegg kommer like mange mail. Og sms-er. Og bunken med papirer på kontoret hjemme i den store kåken har vokst seg stor.

Mikal Steffensen har nemlig vært reise hele den forrige uka for testing og utpøving av den nye båten - kjøpt inn for et tresifret millionbeløp - og som er førstesidestoff i lokalavisa. Nå er det hans tur til å hente i barnehage og lage mat.

Med andre ord. Livet smiler i høstsolskinnet. Favorittlaget Tottenham spiller solskinnsfotball i Premier League. Og neste dag er det sesongstart på rypejakta.

KLOTIND-fakta

  • Hovedkontor på Myre i Vesterålen.
  • Driver med kyst- og havfiske.
  • Daglig leder og styreleder er Mikal Steffensen
  • Selskapet eies 100 prosent av Mikal Steffensen.

VEKST I NORD 2016

De nominerte bedriftene er de beste i hvert sitt fylke, rangert etter følgende kriterier:

  • Over én million kroner i omsetning.
  • Nordnorsk tilhørighet og eierskap.
  • Minst 20 prosent vekst, i både omsetning og driftsresultat, hvert år de siste 3 årene.
  • Har levert regnskap innen tidsfristen.
  • Vinneren skal, i tillegg til sterk økonomisk vekst, ha et godt produkt eller tjeneste, samt best mulighet for regional, nasjonal og eventuell internasjonal vekst.
  • Regnskapstallene tar utgangspunkt i tall fra regnskapstjenesten Proff Forvalt.
  • Vekst i Nord presenteres i samarbeid med Næringslivsdagen Nord, som er finansiert av Nordlys, Innovasjon Norge og Norinnova. Førstepremien på 150.000 kroner deles ut 22.november under Næringslivsdagen Nord.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken