Gå til sidens hovedinnhold

Da Johnny åpnet buken på fisken fikk han seg en overraskelse: – Det flommet bare ut

Artikkelen er over 4 år gammel

Noe vi ønsker å unngå, svarer sjef for oppdrettsselskap.

Karlsøyværing Johnny Eliassen var mandag på fiske utenfor Reinøya. Men torskefangsten var langt fra som den skulle, forteller fiskeren.

Da Eliassen skulle sløye fisken rant det ut en materie han beskriver som både illeluktende og av en underlig konsistens.

– Det var en litt stor fisk, og var ganske så oppblåst. Man prøver å unngå å sette kniven i buken, men her flommet det bare ut og rant utover resten av fisken. Jeg mistet helt lysten på fisk.

Mener det kommer fra oppdrettsanlegg

– Den var ikke så sterk, men det var en ekkel lukt. Det er også veldig fett, så det må være mye fett i det foret de gir til laksen, sier han.

Eliassen, som bor på Nordeidet på Reinøya, er nemlig helt overbevist over at det som rant ut av fisken stammer fra oppdrettsanlegget bare en kilometer unna. Et anlegg Eliassen ikke legger skjul på at han ikke er spesielt begeistret for.

– Jeg er ikke imot oppdrettsnæringa, det er mange gode arbeidsfolk som jobber her. Men jeg er imot at anlegget er plassert rett utenfor stuedøra vår, sier han.

Overrasket over reaksjonen

Sent mandag kveld la han ut bildene av torsken på Facebook. Responsen har vært stor.

– Jeg hadde ikke forventet en slik reaksjon på bildet. Jeg la det ut sent mandag og det var full action med en gang, både med delinger og kommentarer, sier Eliassen.

– Det viser at folk ikke er helt klar over hva som foregår. Det vekker jo tydeligvis et stort engasjement.

 

– Noe vi ønsker å unngå

Daglig leder i NRS Troms, Rune Eriksen, drifter anleggene Lubben og Korsnes sammen med Nor Seafood og Wilsgård Fiskeoppdrett. Han sier på generelt grunnlag at oppdrettsselskapene hver dag jobber med å unngå at fôr kommer ut av anlegg.

– Det kan skje at det kommer pellets utenfor, men det er noe vi ønsker å unngå. Det koster 15 kroner kiloet for fôret, så vi har ingen ønske om å bruke mer enn nødvendig, sier Eriksen.

– Vi gjør omfattende undersøkelser i det området vi produserer i. Bruken av fôr er noe vi jobber med hver dag.

– Kan oppleves uappetittlig

Forsker ved Havforskningsinstituttet, Terje van der Meeren, forklarer at villfisk som spiser laksefôr er et kjent fenomen.

– Det er ikke uvanlig å finne villfisk i nærheten av oppdrettsanlegg, både torsk og sei, som har oppdrettsfôr i magen, sier van der Meeren til Nordlys. 

– Når det skjer i stort omfang så er det mest sannsynlig på grunn av overforing.

Og det er så absolutt noe oppdrettsselskapene ønsker å unngå, bekrefter eksperten. 

– Det er rent tap for oppdretteren i tillegg til at det er til sjenanse for fiskeri i nærheten av anlegget, sier van der Meeren.

– Det kan oppleves uappetittlig. Laksefôr inneholder mer fett enn det torsken trenger. Hos torskefisk lagres dette i leveren og ikke i fiskekjøttet som hos laksen. Resultatet er da at man får en stor hvit lever, såkalt «fettlever». Det oppleves ikke naturlig for torsk eller sei. I tillegg kan lukt, farge og konsistens av en torskemage full av oppdrettsfôr virke uappetittlig.

– Går ikke utover kvaliteten

Samtidig viser han til forskning som konkluderer med at kvaliteten på villfisken som beiter i nærheten av oppdrettsanlegg, ikke er dårligere enn i referanseområder som ikke er påvirket av oppdrettsnæringa.

– Når vi ser på kvaliteten av villfisken i de studiene som er gjennomført, så finner vi ikke noen vesentlig kvalitetsforringelse i oppdrettsområdene, sier forskeren.

– Man har også gjort en del studier på organiske miljøgifter, både hos sei og torsk. Nivået på miljøgifter i leveren er lavere hos sei og torsk som står under oppdrettsanleggene sammenlignet med områder uten oppdrett, viser studiene. Dette skyldes trolig at oppdrettsfôret inneholder mye vegetabilsk råstoff som har lavere innhold av miljøgifter enn det som allerede finnes i næringskjedene i havet. 

Det er imidlertid ett usikkerhetsmoment, påpeker van der Meeren.

– En usikkerhetsfaktor er hvorvidt den har spist oppdrettsfôr som inneholder midler mot lakselus. En av metodene er behandling med flubenzuroner hvor det totalt i Norge brukes om lag ni tonn i året. Men det er ingen som heiser en plakat ved et oppdrettsanlegg om at det har vært brukt flubenzuroner. Det er for øvrig langt vanligere å benytte andre avlusningsmetoder som ikke inkluderer fôret.

I Havforskningsinstuttets årlige risikorapport for oppdrettsnæringa ble bruken av flubenzuroner problematisert. Ifølge rapporten mangler man kunnskap om hvordan flubenzuroner påvirker organismer i nærheten av oppdrettsanlegg der man har brukt middelet for å bekjempe lus. 

 

Kommentarer til denne saken