Striden om fiskehodene startet da eierne av to fritidsboliger på Grunnfarnes, klaget til Torsken kommune på at virksomheta førte med seg stygg lukt, fluer og kråker. Nergård hadde da søkt om å få sette opp flere fiskehjeller.
Driftsleder Jørgen Pedersen i Nergård uttalte den gang til Nordlys at han syntes det er urimelig om to hytteiere, skal få avgjøre hvordan bygda skal få utvikle seg.
- Om vi får øke hjellkapasiteten vår, vil det ha en stor positiv betydning for framtidige arbeidsplasser i et fiskevær der arbeidsplasser nesten er et fremmedord, slo Pedersen fast.
Uten tillatelse
Målet til bedriften var å øke eksportmengden til 1,2 millioner tonn fiskehoder.
Nå har bedriften fått nei hos Fylkesmannen i Troms, til å utvide virksomheten. Det beror imidlertid ikke på naboklagene, skriver Folkebladet.
– Det kommunen har gjort feil er å ikke ta hensyn til at å avsette et så stort areal til tørking av fiskehoder — over 10 mål — er omfattet av reguleringsplikt i plan- og bygningsloven, sier kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen hos fylkesmannen til avisen.
Hjellene som står på stedet, er dermed oppført uten tillatelse. Ifølge Andreassen må Torsken kommune enten regulere området, eller Nergård kan søke dipensasjon fra reguleringsplikten.
For dyrt
Til Folkebladet sier Torsken-ordfører Fred Flakstad at det er beklagelig at kommunen ikke har gitt dispensasjon da hjellene ble oppført. Å regulere området synes han blir for dyrt.
Flakstad forsikrer at kommuen vil forsøke å få orden i saken, slik at nergård kan fortsette virksomheten. Pedersen i Nergård sa til Nordlys i fjor, at nisjeproduktet har blitt viktig for drifta.
- Etter hvert har eksportvolumet tatt seg godt opp, og dersom vi får bygd ut hjellene, vil vi være i stand til å la denne type produksjon bli et brukbart bein å stå på for den lille bedriften her på Grunnfarnes.