Kommer rett fra sykehuset

HUNDER SOM MEDISIN: Elin Berntsen er Nina Skramstads handler. Hundene har vært god medisin gjennom en tøff kreftbehandling, og Finnmarksløpet har vært en sterk motivasjon.Kreftsyke Elin Berntsen holder styr på Nina Skramstads hunder rett på startstreken.

HUNDER SOM MEDISIN: Elin Berntsen er Nina Skramstads handler. Hundene har vært god medisin gjennom en tøff kreftbehandling, og Finnmarksløpet har vært en sterk motivasjon.Kreftsyke Elin Berntsen holder styr på Nina Skramstads hunder rett på startstreken. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

For en uke siden var Elin Berntsen til strålebehandling for kreft. Nå er hun Nina Skramstads høyre hånd under hele Finnmarksløpet

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

- Ikke ti ville hester kunne holde meg unna Finnmarksløpet, smiler Elin Berntsen. Hun er med i Nina Skramstads faste handlerteam, og skal følge løperen tett gjennom hele løpet sammen med mannen Ole-Johnny Myhrvold og Skramstads samboer Didrik Sand.

I fjor sommer oppdaget hun en kul i brystet. Det viste seg å være ondarta kreft. Kulen lå langt ut, og hun bestemte seg for å ikke operere bort hele brystet. På operasjonsbordet fant de ut at hun hadde spredning, og hun måtte også operere bort lymfeknutene under armen.

- Når du er under 40 år og har brystkreft med spredning venter en ganske tøff behandling, forteller hun.

4. juledag var hun ferdig med seks sterke cellegiftkurer, og sju uker med strålebehandling hver dag ventet. Fredag i forrige uke var hun til den siste strålebehandlingen. Men kreften kunne ikke ta fra henne Finnmarksløpet.

- Jeg måtte stå over Femundløpet, for da var jeg til behandling hver dag, forteller hun.

Kommandant

Det er det tredje året hun og mannen er en del av Ninas handlerteam, og hun er helt sikker på at det skal gå fint selv om hun kommer nesten rett fra kreftbehandling.

-Ja, jeg har ikke følt meg syk av strålinga, men jeg har mindre energi og blir fortere sliten. Alle i teamet er innforstått med hvordan det er, og vi fordeler oppgavene litt annerledes. Jeg har erfaring og er kommandant, og Didrik tar de hardeste fysiske takene, ler hun.

Finnmarksløpet har vært en sterk motivasjonsfaktor for Elin. Første gangen hun var med gråt hun da Nina kom i mål.

-Det kom et stort nordlys over himmelen, så kom hun kjørende. Å vite hvilken prestasjon kjørerne har vært gjennom, og å se de hundene komme smilende og ivrige klare for å ta med kjøreren 1000 kilometer til er stort, sier hun.

Hobbykjører

Hun kjører hund selv også, men kun på hobbybasis. Hundene har mange gode år igjen etter at de har blitt for gamle for å kjøre løp på toppnivå. Elin og Ole-Johnny har ni pensjonerte hunder. De har fått flere fra Nina og Lars Monsen, og har blant annet to hunder som var med Robert Sørlie å vinne Iditarod to ganger.

Hundene har vært godt å ha gjennom kreftbehandlingen. Elin mener også at man kommer langt med å tenke positivt.

- Man kan bestemme seg for at nå går ting til helvette, eller bestemme seg for det motsatte. Tankenes kraft er sterk. 87 prosent blir friske av brystkreft, og jeg har valgt å glemme de andre prosentene, sier hun.

Nina Skramstad kjører i år med sjokkrosa sokker på hundene sine.

- Jeg har kjøpt dem fra USA. De er litt dyrere, men en del av inntekten går til kreftforskning. Jeg synes det var veldig naturlig å gjøre det når jeg har fått det så nært, sier Skramstad.

- Jeg synes det er veldig morsomt at hun gjør det, og det rører meg. Det er jo midler til kreftforskning som har gjort at de er kommet så langt at jeg kan bli bra i dag, sier Elin. Ikke ti ville helster kunne holde meg unna Finnmarksløpet

Artikkeltags