Hvorfor ble trolldomsforfølgelsen så forferdelig i Finnmark?

NY HEKSEBOK: - Hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet var en av Europas verste og mest brutale menneskeforfølgelser. Nordområdene var porten til Satans rike og et eneste stort drivhus for hekseri og gudsbespottelse, lød anklagen. Over 90 mennesker ble dømt til døden som trollfolk, skriver Rune Blix Hagen. Han har samlet deres historier for første gang i boka  «Ved porten til helvete». Arkivfoto

NY HEKSEBOK: - Hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet var en av Europas verste og mest brutale menneskeforfølgelser. Nordområdene var porten til Satans rike og et eneste stort drivhus for hekseri og gudsbespottelse, lød anklagen. Over 90 mennesker ble dømt til døden som trollfolk, skriver Rune Blix Hagen. Han har samlet deres historier for første gang i boka «Ved porten til helvete». Arkivfoto

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Spør historiker Rune Blix Hagen  i sin nye bok «Ved porten til helvete».

Hagen startet sin hekseforskning i 1994 og årets bok er den fjerde fra hans hånd om trolldom og hekseri.

- Fascinasjonen for tema har sammenheng med at jeg jobba på Statsarkivet på slutten av 1980-tallet og utover 1990-tallet, og da Tromsø fikk statsarkiv i 1987 kom rettspapirene fra Finnmark fra statsarkivet i Trondheim. Noe kjente man til fra før, men dette ga et mye større bilde av hva som hadde skjedd i forbindelse med hekseprosessene. Det er vel den største oppdagelse en historiker kan gjøre - å komme over kildepapirer man ikke har sett på mange hundre år.

Hva er det som gjør at det ble så forferdelig galt i Finnmark?

I dag er Hagen førsteamanuensis ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Interessen for 1500-1600-tallet har vært der siden han sjøl var student.  Nå er jobben hans å undervise studentene i den perioden.

- Hva vil du si skiller denne boka fra de andre bøkene du har skrevet om tema?

- Det er ingen hekseprosesser det er skrevet så mye om som hekseprosessene i Finnmark, blant annet av min kollega, professor Liv Willumsen. Men denne boka er den første som bare omhandler Finnmark. Du kan si det er en regional historie om trolldomsprosessene i Finnmark der jeg prøver å se den sammen med annen historie. Hva er det som gjør at det ble så forferdelig galt i Finnmark?

 «Den typiske finnmarksheksa var ei værheks»

- Og hva har du funnet?

- At disse voldsomme trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet må sees i sammenheng med andre ting som skjer. Man kan ikke skjønne at det ble så jævlig uten å trekke inn andre faktorer. Som krisetida som slår inn over utsatte strøk som Finnmark. En periode med veldig mye dårlig vær og uvær som gjør stor skade på land og på hav med drukningsdød. Og man har klimaforhold som «Den lille istid». I marginale strøk som Finnmark slår det hardt ut. Det er disse krisene som kvinnene blir beskyldt for å stå bak. Den typiske finnmarksheksa var ei værheks.

- Blir vi noen gang ferdig med å skrive om hekseprosessene?

- Nei, det tror jeg ikke. Her er rom for mange flere undersøkelser, forhåpentligvis av studenter som kommer etter oss. Vi er i en så heldig situasjon at vi har så godt kildemateriale som ingen andre fylker i Norge har. Mye er ikke tatt skikkelig bruk og man kan se prosessene fra forskjellige innfallsvinkler, det være seg enkeltskjebner, psykologiske innfallsvinkler eller litterære.

«Etter at Lisbet Poulsdatter nektet for de beskyldningene som var rettet mot henne under tingsamlingen på hjemstedet, ble hun ført til Vardø. Her kom saken opp 28. februar. Oppholdet på festningen var tydeligvis virkningsfullt, for nå stilsto hun villig vekk. Trolldom hadde hun lært seg i Hamningberg hos Marthe, som fikk sin bålstraff i midten av 1640-årene. Lisbet spiste bokstavelig talt trolldommen i seg. Marthe ga henne et stykke smørbrød. Like deretter kom den onde til henne og presenterte seg som Jermund. Lisbet prøvde ut kunsten ved å forbanne en sau. Sauen døde umiddelbart. Sammen med andre trollkvinner senket hun skipet til Anders Hess like ved Domen. Under aksjonen var hun omskapt til et svanelignende vesen».

(Fra boka)

SE VIDEO med Bente Pedersen:

- Det de opplevde er så grusomt at det nesten ikke går an å forstå.

Trommespill, gand og værmagi

- Du har også personlige beretninger?

- Ja, det har vært viktig for meg ikke bare å gå på rammebetingelser, men også se på enkeltskjebner for å se hvordan en hekseprosess blir til. Den kan starte med en helt vanlig nabofeide, utskjelling og mobbing som ender med at folk blir brent på bål, sier forfatteren som har tre kapitler i boka som går på enkeltskjebner.

«Ved porten til helvete» tar også for seg forfølgelse av samisk trolldomskunst, trommespill, gand og værmagi.

- Det er ingen andre steder i Europa vi finner urbefolkning inkludert i trolldomsprosessene, sier Rune Blix Hagen som reiser med boka si til Pomorfestivalen i Vardø til sommeren.

- Jeg har også lyst til å komme til min gamle fødeby Bodø og det nye biblioteket i Stormen.

Sier han. Og legger til at vi gjerne må ta med at universitetet i Tromsø over flere år har kjørt heksekurs for studentene. Det har imidlertid ligget nede et par års tid.

- Men fra høsten av er det full kjør igjen og man kan rett og slett studere trolldomsprosessene og få studiepoeng for det. Enten online eller på campus.

Forresten har jeg for tida stor fornøyelse av å lese Bente Pedersen sin «Trollkvinne»-serie.  Hun har gjort skikkelig research, og det er flott at folk som driver med fiksjon kan bruke en del av dette stoffet, sier Rune Blix Hagen.

 

Artikkeltags