Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Stigende rus

Artikkelen er over 13 år gammel

ANMELSDELSE, CALEXICO: Slapp start, men tok seg opp.

Sal opp hesten, og hiv deg på. Putt revolveren i beltet, sett hatten på hodet og la deg føre inn i Calexicos landskap av ørken, kruttslam, klapperslanger og kaktuser.

For til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – store følelser med sjenerøse porsjoner melankoli, er dette en verden det er godt å være i.

Du rir inn i solnedgangen mens du tenker på kjæresten som akkurat har slått opp. Lufta er tørr og himmelen dyprød. Men så kommer et plutselig taktskifte. Og Calexico frakter deg til nærmeste saloon, hvor flørten er like het som whiskyen i glasset er sterk.

I forkant av Buktafestivalen var Calexico et av de bandene jeg hadde aller høyest forventninger til. Nettopp deres store kontraster, og ikke minst deres fiffige miks av utallige sjangrer, deriblant jazz, country, rock og pop, gir musikken evnen til å finne veien gjennom irrgangene – og alltid treffe rett i hjertet.

Likevel var jeg redd jeg skulle bli skuffet da de seks musikerne gikk på scenen i går kveld, Bandet brukte i overkant lang tid på å bli varme i trøya, og slet lenge med å engasjere den stappfulle festivalsletta. Men etter en relativt slapp start, hentet bandet fram pisken og føyk opp i full galopp,

Dermed steg stemningen både på scene og slette proporsjonalt med konsertens varighet.

Og da bandet takket for seg var sulten etter mer nærmest umulig i stille. Men det er tross alt alltid et godt tegn.

Mer. Mer. Mer.