Finland bør bli et fullverdig medlem av Nato, mener landets president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin.

– Medlemskap i Nato vil styrke Finlands sikkerhet, slår de fast i en felles uttalelse torsdag.

De mener også at Finland vil styrke forsvarsalliansen. Og de håper at prosessen fram mot medlemskap vil gå raskt.

– Finland må uten noen forsinkelser søke om medlemskap i Nato, understreker Niinistö og Marin.

En formell beslutning vil bli tatt søndag, skriver nyhetsbyråene TT og AFP. Deretter skal den finske nasjonalforsamlingen – Riksdagen – si sin mening, før en søknad om medlemskap kan sendes til Nato.

Ukraina-krigen

Inntil nå har Finland, i likhet med Sverige, vært alliansefrie. Men i begge landene skjøt Nato-debatten fart da Russland invaderte Ukraina.

I Finland har støtten til Nato-medlemskap i befolkningen pleid å ligge rundt 20–30 prosent. Etter invasjonen har støtten økt til over 70 prosent, ifølge en fersk meningsmåling.

Også svenske myndigheter har varslet at de vil komme med en beslutning om Nato-medlemskap innen kort tid.

Forsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) mener kunngjøringen fra Niinistö og Marin var som ventet.

– Dette er veldig positivt for nordisk sikkerhet og norsk sikkerhet. Og så gir det jo masse mulighet, hvis Sverige også blir med, for et mye tettere forsvarssamarbeid i Norden, sier han til NTB.

– Sverige blir trolig med

Friis tror at det nå er mer sannsynlig at også Sverige vil velge å bli medlem i Nato.

– Jeg er ganske overbevist om at Sverige blir med. Det er vanskeligere å si nei, sier Friis.

Han viser til meningsmålinger i Sverige der flere sier ja til Nato-medlemskap dersom også Finland blir med.

Avisa Expressen siterer torsdag ikke navngitte kilder som sier den svenske regjeringen vil ta sin beslutning mandag. Den formelle avgjørelsen skal tas i et ekstraordinært regjeringsmøte.

Før Finland og Sverige formelt kan bli innlemmet i Nato, vil det imidlertid gå noe tid. Nye medlemmer må godkjennes av nasjonalforsamlingene i alle de 30 nåværende Nato-landene.

Russisk advarsel

Regjeringen i Russland ventes å reagere svært negativt på Finlands ønske om Nato-medlemskap. President Vladimir Putin har i en årrekke klaget over Natos utvidelser østover.

Tidligere denne uken holdt han en tale der angrepet på Ukraina delvis ble begrunnet med påstander om trusler fra Nato.

Ifølge russiske myndigheter er Finland og Sverige blitt advart, både offentlig og gjennom diplomatiske kanaler, mot å søke om Nato-medlemskap.

Tidligere president og statsminister Dmitrij Medvedev sa i midten av april at atomvåpen kan bli utplassert i Østersjø-regionen hvis Finland og Sverige blir med i alliansen.

Avtaler med Storbritannia

Siden Finland og Sverige per i dag ikke er Nato-medlemmer, har de ikke rett til militær støtte fra alliansen om de skulle bli angrepet.

Onsdag var imidlertid Storbritannias statsminister Boris Johnson på besøk i begge landene. Han undertegnet nye forsvarsavtaler med både Finland og Sverige.

Avtalene sikrer landene britisk militær støtte dersom de skulle bli angrepet.

På en pressekonferanse sammen med Johnson fikk Sauli Niinistö spørsmål om hvorvidt et finsk Nato-medlemskap kan provosere Russland. Han slo fast at den russiske invasjonen av Ukraina endret alt.

– De er villige til å angripe et naboland. Mitt svar er derfor at de har seg selv å takke for det som nå skjer. Se deg selv i speilet, sa Niinistö, med adresse til Russlands president Vladimir Putin.

Norge kan bidra

Også Norge er åpne for å bidra til finsk sikkerhet før landet formelt blir med i Nato, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Det er vi åpne for. Vi vil komme tilbake til det når det foreligger en søknad, sa han til NTB torsdag.

Støre sa at Norge har en nær diskusjon med Danmark og Island om dette spørsmålet. Samtidig som han slo fast at Finlands ja til Nato er historisk, sa han at døren til Russland ikke er lukket.

– Nordisk sikkerhet truer ingen, og det vil være åpent for samarbeid og et godt naboforhold også med Russland.

I Finland er det presidenten og regjeringen som styrer utenriks- og forsvarspolitikken. Men også de folkevalgte i Riksdagen skal få si sin mening før Nato-søknaden sendes.