Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Tett og spennende om NOKAS-ranet

Artikkelen er over 10 år gammel

Selv om vi kjenner til utfallet, har Skjoldbjærg maktet å lage en uhyre spennende film som forteller om dramaet som utspilte seg i Stavanger sentrum i 2004.

Det var et ran som bare skulle ta 8 minutter å gjennomføre. Glassruta som ranerne skulle inn i tellesentralen gjennom «bare var som å knuse som kjeks», som hjernen bak ranet, David Tunga, uttrykte det.

Alt syntes å være godt planlagt. Selve ranet skulle vært gjennomført på 8 minutter. Likevel gikk det aller meste galt og endte med tragedie for politiets operative leder Arne Sigve Klungland, som døde etter å ha blitt truffet av ei kule avfyrt av Kjell Alrich Schumann.

Regissør Erik Skjoldbjærg forteller historien som skjedde fra 03.00 om natten til 08.30 om morgenen på en intens, tett og dramatisk måte. Selv om vi kjenner til utfallet, har han maktet å lage en uhyre spennende film som forteller om dramaet som utspilte seg i Stavanger sentrum i 2004.

Vi blir nærmest sugd inn i handlingen ved hjelp av kamerabruken. Vi opplever redselen til de ansatte i NOKAS, vi kommer tett på politifolkene som deltok i aksjonen, og vi rister litt på hodet over den likegyldigheten folk på vei til arbeidet tok situasjonen.

På en måte virker det som skjedde tidlig morgen i Stavanger sentrum for over seks år siden som uvirkelig og absurd gjennom kameraenes linser. Det er med på å skape den tette dramatikken i historien.

Erik Skjoldbjærg lar oss på del i hva som skjedde både ut fra politiets og ranernes historie. Han peker også på hvorfor politiet var så dårlig forberedt bemanningsmessig trass i at de hadde fått tips om at det var planlagt ran og at NOKAS var et meget aktuelt «offer». Det var nemlig også mye som gikk galt for politiet før og under aksjonen.

I sin første spillefilm «Insomnia» viste Erik Skjoldbjærg sin evne å formidle ei spennende kriminalfortelling på en lavmælt måte. I NOKAS viser han at han også mestrer å fortelle ei kriminalhistorie så dramatisk og spennende som actionfilmer bør være. Han skaper en atmosfære fra første bilde som drar oss inn handlingen på en brutal måte. Jeg må innrømme at jeg dirret av spenning underveis. Det er ikke alltid jeg gjør det når jeg ser thrillere.

Dette er blitt en film som viser hvor brutalt ran kan føles for de som er involvert, og hvor nådeløse ranerne kan være når ikke alt går som planlagt og nervene også klikker for noen av dem.

Erik Skjoldbjærg trekker bare varsomt fram et par av de som deltok, nemlig David Toska og Kjell Alrich Schumann, og varsomt viser han også hvilken umulig situasjon politiets operasjonsleder var i.

Det er blitt en troverdig filmfortelling om det mest brutale ranet i norgeshistorien utført av nådeløse ranere, og spennende til tusen.

Det hører med til historien at fortsatt er 51 millioner av ranssummen på 57 millioner fortsatt bortgjemt.