Terningkast 5: Spielberg leverer storslagent Tintin-eventyr i 3D

SPLITTE MINE BRAMSEIL!: Kaptein Haddock med bazooka? Det er bare et av mange høydepunkt i Enhjørningens hemmelighet.

SPLITTE MINE BRAMSEIL!: Kaptein Haddock med bazooka? Det er bare et av mange høydepunkt i Enhjørningens hemmelighet. Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet har blitt en visuell og detaljrik fryd for øyet som også makter kunststykket å ivareta Hergés originalmateriale

DEL

Den belgiske tegneren Hergés høyt elskede unge og energiske journalist Tintin tar steget inn i 2011s 3D-animerte verden - drøye 82 år etter at nysgjerrigperen så dagens lys i den belgiske avisen Le Petit Vingtième i 1929. Og han består overgangen med glans.

For i regissørlegenden Steven Spielbergs stødige hender har På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet ikke bare blitt en detaljrik fryd for øynene, men også en spektakulær berg-og-dal-bane hvor opplevelsene og eventyrene står tettpakket i kø og venter på å få slippe til.

Faktisk kan tempoet, taktskiftene, de sømløse miljøskildringene og den elegante måten historien i Enhjørningens hemmelighet hopper fra verdensdel til verdensdel minne aldri så lite om en annen av Spielbergs store helteskikkelser - Indiana Jones. Noe som er spesielt synlig i de godt koreograferte og humoristiske actionsekvensene som utspiller seg underveis. Alt akkompagnert av et utsøkt og klassisk John Williams-soundtrack. Selvfølgelig.

Og det beste av alt? Spielberg og produsent Peter Jackson utviser stor respekt for originalmaterialet. Her ivaretar man ikke bare historien, men makter også kunststykket å beholde en følelse av at Hergés tilsynelatende enkle strek ligger i bunn, selv om denne utvides til en detaljrikdom av de sjeldne. Og det uten at sluttresultatet virker overlesset.

Pluss på at man tar seg tid til å la den gamle belgiske mesteren selv tegne en karikatur av Tintin i begynnelsen av filmen. En fin og kjærlig gest som bare understreker håndverket og omtanken som er lagt ned i denne mildt sagt imponerende animerte filmen.

Enda mer imponerende er det at denne nydelige animasjonen aldri tar oppmerksomheten vekk fra det sentrale ved Hergés verk - de elskelige karakterene og deres interaksjon med hverandre. Takket være motion capture-teknologi trer Tintin, kaptein Haddock, Dupond og Dupont og resten av persongalleriet frem, mer levende enn noensinne. Spesielt kaptein Haddock i Andy Serkis (Gollum, King Kong) skikkelse er en kilde til omtrent uuttømmelig underholdning. Med kreativ bannskap, fyllenerver av stål og både kuelig og ukuelig pågangsmot stjeler Serkis' prestasjoner rampelyset gang på gang - tett fulgt av terrieren Terry.

Selve historien er for det aller meste basert på Hergés Enhjørningens hemmelighet fra 1943. Men dyktige manusforfattere vever inn biter fra både Krabben med de gylne klør (1941) og Rackham den rødes skatt (1944), og skaper med det en helhetsfølelse som så absolutt er i tråd med Hergés intensjoner.

Intensjonene til Spielberg og Jackson er uansett klare. På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet er første film i det som er en påtenkt trilogi. Jackson skal ha regi på neste kapittel, og film nr. 3 skal co-regisseres av både Spielberg og Jackson. Såfremt denne første filmen blir en suksess.

Jeg ser ingen grunn til at den ikke skal bli det. Her er det bare å strømme til kinosalene for å la seg underholde, enten man står på nippet til å bli ung, nyvervet Tintin-fan eller man, som meg, har vokst opp som nidkjær leser av de mange albumene. Tintin anno 2011 anbefales, men se den i 3D, og aller helst med originaltale.

Dette er en svært sterk femmer.

Spielberg og produsent Peter Jackson utviser stor respekt for originalmaterialet. Her ivaretar man ikke bare historien, men makter også kunststykket å beholde en følelse av at Hergés tilsynelatende enkle strek ligger i bunn, selv om denne utvides til en detaljrikdom av de sjeldne.

Artikkeltags