Terningkast 5: Setter Twilight på plass

PASSER PERFEKT: Unge Mia Wasikowska storspiller og passer perfekt i rollen som Charlotte Brontës Jane Eyre.

PASSER PERFEKT: Unge Mia Wasikowska storspiller og passer perfekt i rollen som Charlotte Brontës Jane Eyre. Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Cary Fukunagas adaptasjon av Jane Eyre får Bella Swan og Edward Cullens seksuelle lengsler til å fremstå som trivielle.

DEL

Glem Stephanie Meyers vampyr- og varulvbefengte romanserie Twilight. Charlotte Brontës klassiker Jane Eyre er en gotisk romanse av den ekte sorten.

En roman som griper deg i hjerterøttene, rører ved sjelen din, og engasjerer den dag i dag. Fylt med så mye undertrykte seksuelle følelser at Bella Swan og Edward Cullens lengsler fremstår som trivielle i sammenlikning.

Satt i en verden av mørke slott fylt med hemmeligheter, forblåste heier og skygger fra fortiden finner vi regissør Cary Fukunagas (Sin Nombre) adaptasjon.

En verden hvor kvinnene er underdanige og mennene er mørke. Og hvor alle av nødvendighet er kyske. Til tross for at lidenskapen raser så tynt under overflaten at den hele tiden truer med å sprenge seg fri.

Brontës roman kom i 1847, og har siden den tid vært gjenstand for en rekke TV- og filmadaptasjoner. Samt et utall teaterproduksjoner. Jeg tør likevel påstå at Fukunagas versjon er blant de beste som er laget. Han har skapt en rørende og gripende film som ikke bare fanger essensen i Brontës mesterverk, men også makter på særdeles overbevisende vis å formidle den til dagens publikum.

Vi møter Jane Eyre først, og overraskende i forhold til romanens forløp, på flukt over ensomme og ugjestmilde britiske heier. Tilbakeblikk forteller om en barndom preget av tap av foreldre, et kort opphold hos følelseskalde slektninger, og deretter en skole/barnehjem for foreldreløse.

I voksen alder tar hun jobb som guvernante hos den omskiftelige, gåtefulle og dystre Mr. Rorchester. Deres profesjonelle forhold vokser gradvis til ekte kjærlighet, men fortiden kaster lange skygger for dem begge og samfunnets sosiale normer forhindrer deres kjærlighet fra å blomstre.

Unge Mia Wasikowska (Alice In Wonderland, The Kids Are All Right) gjør en absolutt strålende prestasjon i tittelrollen. Hun har en var skjørhet, en blek skjønnhet og en indre styrke som står ypperlig til Michael Fassbenders (Hunger, Fish Tank) hungrende Mr. Rorchester.

Samspillet dem imellom er livsnødvendig for filmen, og dette er en oppgave de løser nær perfekt. Om det er med lengselsfulle og talende blikk eller ordvekslinger de fekter, skapes det en fascinerende fortryllelse som både griper og driver filmen fremover.

Gjennom deres prestasjoner fremstår den 164 år gamle dialogen ytterst levende og aktuell.

Judi Dench og Jamie Bell leverer solide biroller, hvorav Denchs innsats som den underspilte og alltid tilstedeværende husholdersken bør trekkes frem. Men foruten Wasikowska og Fassbender er det den atmosfæren som danner både rammen rundt dramaet, og også den viktigste tilstedeværelsen filmen har å by på.

Det hviler en svak undertone av overnaturlig uhygge filmen gjennom. Dette kombinert med et vakkert og nøysomt foto – som veksler mellom varme og mettede bilder til de mer kalde tagningene som varsler og underbygger en krypende redsel – samt et imponerende lyddesign, skapes den nødvendige gotiske stemningen. En stemning som løftes ytterligere frem av et ytterst vart og smakfullt soundtrack.

Charlotte Brontës Jane Eyre fra 1847 har blitt en besnærende vakker og velspilt film fra 2011. Uten å miste noe av sin kraft. Denne anbefales på det varmeste.

Sterk femmer.

Artikkeltags