Terningkast 4: Da var den aller siste brikken kommet trygt på plass

SOLDATENES HELT: Regissør Joe Johnston får frem mange gode poeng knyttet til Captain Americas tilblivelse.    Foto: Filmweb

SOLDATENES HELT: Regissør Joe Johnston får frem mange gode poeng knyttet til Captain Americas tilblivelse. Foto: Filmweb Foto:

Artikkelen er over 8 år gammel

Siste del av fundamentet for neste års storfilm, The Avengers, er på plass, og Captain America: The First Avenger har blitt en en overraskende god og underholdende film.

DEL

Hvis Superman er en speidergutt, en Goody Two-Shoes fra en annen verden – bokstavelig talt –, så er vel Captain America de amerikanske superheltenes svar på Mor Teresa. Hvis Mor Teresa hadde løpt rundt og skutt ned nazister, vel å merke.

For siden oppstarten i et prekrigs USA i mars 1941 har Steve Rogers, Captain Americas alter ego, kjempet for de amerikanske verdiene verden over.

Og, som kjent, er de amerikanske verdiene, i amerikansk sammenheng, de rette verdiene.

Født inn i en antinazistisk setting, som en poster-boy for det amerikanske militærets overlegenhet på alle felter, selvfølgelig inkludert moralske verdier, var Captain America en patriotisk karakter som skapt for det amerikanske propagandamaskineriet under krigen.

En karakter som ikke begår feil eller har mangler. Og, som en konsekvens, en kjedelig karakter. I hvert fall i mine øyne.

Så når regissør Joe Johnston (Jumanji, October Sky) likevel klarer å lage en interessant film om denne «kjedelige» karakteren er det fordi han tar tyren ved hornene.

Han bruker bevisst Captain Americas posterboy-status under andre verdenskrig for å få frem sine poeng samtidig som han bygger en historie. Filmen fremstår som en følge både som selvironisk og selvbevisst, og i takt med sin skapelsesmyte. Samtidig som den er blitt et bilde på erketypisk amerikansk filmfortelling fra denne perioden.

I senter for denne fortellingen finner vi Steve Rogers, spilt av Chris Evans aka Johnny Storm fra Fantastic Four-filmene, en spjæling av en unggutt. Takket være et vidunderserum forvandles han til den fysisk perfekte Captain America, og tar resolutt opp kampen mot nazistenes drøm om verdensherredømme.

Johnston gjør, som nevnt, mye riktig i sitt forsøk på å bringe The Captain til live på lerretet. Hans sans for kulisser og retroutseende farkoster er utmerket. Og som i The Rocketeer er han flink til å gjenskape den skildrede tidsperiodens fortellerstemme.

Hovedrolleinnehaver Evans er også omgitt av gode skuespillere som Stanley Tucci og Tommy Lee Jones som hever den samlede skuespillerinnsatsen til godkjent.

Dessverre for filmen er den også siste del i Marvels nedtelling til neste års storfilm: The Avengers. Og Captain America: The First Avenger fremstår mer enn noen av de andre foregående filmene i nedtellingen som en obligatorisk del som må på plass i et større puslespill.

Faktisk til det punktet at jeg ikke er sikker på om Marvel ville ha giddet å lage en film om The Captain hvis det ikke hadde vært for The Avengers.

Den kommende storfilmen, og dens krav til fundament, har en altfor sterk innvirkning på denne historien – såpass at det virker ødeleggende og sterkt i utakt med historien Johnston forsøker å få frem. Dette trekker ned i en ellers overraskende god og forbausende lite kjedelig film.

Sterk firer.

Artikkeltags