(Nordnorsk debatt)

Forberedelse er nøkkelen til suksess, heter det. Anne Berit Figenschau (H) forberedte seg godt til den første ordførerduellen i Nordlys, med sittende ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Man fikk nesten et inntrykk av at hun presset ham inn i et hjørne. Noe som er godt gjort.

For Figenschau har hentet selvtillit med flere saker den siste tiden, som hun bygger en god argumentasjon rundt. Argumentasjon som fremstår som fornuftig for velgerne.

Den ene er Kvaløy-forbindelsen som Figenschau ønsker å løfte frem på prioriteringslista til Tenk Tromsø. Hun inviterer til en åpen diskusjon om denne forbindelsen – og hvorvidt man skal gå for andre løsninger enn bru.

Hvor realistisk det er, er en sak. Men det er et behov for politisk håndverk rundt denne forbindelsen, ikke bare byråkratiske forklaringer. Og det viser Figenschau vilje til å ta tak i.

Duellen foregikk nemlig mens det blåste godt utenfor Nordlys-sine lokaler – bokstavelig talt.

Denne ukens storm er et vær som vi blir enda bedre kjent med i fremtiden: mer vind og mer nedbør i form av regn i vintermånedene. Med stengt Sandnessundbru og hundrevis av biler i kø, er det ikke vanskelig å tenke seg at mange småbarnsforeldre nikket for Figenschaus initiativ.

I tillegg løftet Figenschau totimers regelen opp i duellen også. I dag kan man kjøre så mye man vil mellom bomsonene innen en time uten ekstra gebyr. Figenschau har gjort det til sin kampsak å utvide denne perioden til to timer.

Det er praktisk mulig. Hvor økonomisk lurt det er får vi ikke noe godt svar på under duellen. Wilhelmsen var riktignok flink å trekke frem noe som fremsto som tilfeldige tall fra løse lufta om denne saken.

Samtidig som han resolutt avblåste Figenschaus forslag om utredning. Altså, argumentet var: Stol på meg, det blir dyrt!

Denne typen arroganse står seg ikke godt hos velgere som ser at alt bli dyrere.

I alt var Wilhelmsen offensiv, og bidro til temperatur i duellen. Men han virket nesten litt irritert på at Figenschau faktisk hadde noe å komme med.

Det store problemet for Arbeiderpartiet i byen er det samme som det har vært helt siden de fikk sine egne i regjering: ingen uttelling på byvekstavtalen.

Der kan Figenschau konsekvent sette inn støtet og kritisere sittende ordfører for manglende gjennomslag. Og det gjorde hun også.

Mens Wilhelmsen rotet seg bort i snakk om GPS-basert veiprising, og sporet av på vaklende grunn om rettferdigheten i Sone 1, fremsto det som om Figenschau endelig eide bompengene som en Høyre sak.

Samtidig som hun konstruktivt så etter tilpasninger og insisterte på at regjeringen må innfri det Stortinget sannelig har bestilt – nye forhandlinger om byvekstavtalen.

Som det heter i westernfilmer: ikke bring en kniv til en revolverduell. Wilhelmsen hadde med tilstrekkelig kampvilje, men dårlige verktøy til å kjempe kampen mot Figenschau.

Og endte opp med å fremstå som kranglete, fastlåst og lite løsningsorientert.

Foreløpig ser Figenschaus sjanser dårlige ut på papiret. Partiet på borgerlig side som hun trolig må samarbeide med, FrP, er mer oppsatt på å skape splid innad i Høyre enn å skape godt samarbeid.

Figenschaus frieri om samarbeid går riktignok til hele det politiske landskapet. Et frieri som Wilhelmsen avviste kontant. Som forventet.

Men han må snart snakke politikk og gjennomslag hos egen regjering hvis det skal gå veien for Ap ved urnene til høsten.

Det er begrenset hvor mange ganger man kan terpe på at Høyre etterlot et konkursbo da de rødgrønne overtok Tromsø kommune for åtte år siden. Velgerne tenker ikke bakover, de tenker fremover.

Wilhelmsen kan ikke ta en seier for gitt. Til tross for at det ser svart ut på papiret er det mulig at Anne Berit Figenschau får flaks. For flaks er lik forberedelser pluss mulighet. Godt forberedt er hun. Og mulighetene tårner seg opp jo lengre regjeringen somler med byvekstavtalen.

Hun er kanskje ikke en formidabel motstander. Men duellen viste klart at Gunnar Wilhelmsen gjør klokt i å ikke undervurdere Anne Berit Figenschau.