Lyden av en thriller

SCENE ØST: Lyden spiller bokstavelig talt en egen rolle i den psykologiske thrilleren «Dager under» som settes opp på HT i september. Der har Amund Sjølie Sveen (t.v.) lyddesignet, Kristin Eriksen Bjørn har regien og Bernt Bjørn er en av fire skuespillere på scenen. Foto: Tove Myhre

SCENE ØST: Lyden spiller bokstavelig talt en egen rolle i den psykologiske thrilleren «Dager under» som settes opp på HT i september. Der har Amund Sjølie Sveen (t.v.) lyddesignet, Kristin Eriksen Bjørn har regien og Bernt Bjørn er en av fire skuespillere på scenen. Foto: Tove Myhre

Artikkelen er over 3 år gammel

La deg ikke lure av måkeskrik fra Harstad og bølgeskvulp fra Ekkerøy når teaterthrilleren «Dager under» settes opp på HT.

DEL

84 basselementer utgjør nærmest en egen karakter i teaterstykket som Håloglaand Teater, Ferske Scener og Beaivvás setter opp på Hålogaland Teater 24. september.

Mannen bak lyden heter Amund Sjølie Sveen. Lyden er synlig. Det dirrer i høyttalerne på Scene Øst, men det er helt stille i rommet.

(se video under)

    - Den er på en så lav frekvens at det blir akkurat som om den bare puster. Vi hører det ikke med våre ører, men hadde vi hatt en elefant her, så hadde den ikke likt det. De hører mye lavere enn oss.

    «Dager under» er skrevet av dramatiker Arne Lygre og tar oss med ned i en kjeller.

    - Marcus Olson som er scenograf,  Tobias Leira som er lysdesigner og ikke minst Amund og vi har tenkt mye på hvordan vi kan lage rom som gjør at publikum også blir inne i den kjelleren der handlinga foregår. Det er en annen måte å tenke scenografi på, sier regissør Kristin Eriksen Bjørn.

    Bass i rumpa

    Hun inntar en av benkene hvor publikum skal sitte med fine puter og mørke basser under rumpene. Ingen foran. Ingen bak. 

    - Fortell om stykket.

    - Det handler om en mann som bare kalles eier. Han har trukket seg tilbake fra verden for å prøve å gjøre verden bedre. Han finner folk som har det dårlig og som ikke har sjølinnsikt nok til å komme seg ut av det som er dårlig. Så han fanger dem for å gjøre dem bedre og holder dem i kjelleren til de har skjønt sitt eget beste. Men kan man tvinge folk til å bli fri, kan man egentlig leve seg inn i andre menneskers smerte, kan vi egentlig, virkelig forstå?

    - Det heter i stykket at i denne historien er virkeligheta langt borte, i denne historien er alt virkelig. Så baller det på seg ei slags virkelighet, sier Bernt Bjørn, som spiller eieren. Ellers medvirker skuespillerne Mary Sarre og Kristine Myhre Tunheim.

    Lyden du kan se

    Amund Sjølie Sveen ønsket seg en synlig lyd.

    - Jeg var interessert i en lyd som ikke bare dukker opp fra ingen steder, men at den skal være en del av det man ser. At publikum får se maskineriet som går. Det er veldig fascinerende å få jobbe med så svært opplegg - 84 basselementer i dette rommet, det er sjelden vare. Det er takket være verkstedene her på huset at det å bygge den her type ting. Det er ikke noe du kan gå i butikken og kjøpe. Vi bruker lyden som en slags scenografi, både at du kan se lydkilden, men også det at lyden er med på å forandre rommet så veldig. Vi omslutter publikum med lyd. Det er spennende å jobbe med, sier Sjølie Sveen og fortsetter:

    - I utgangspunktet er det litt skummelt. Det er en kjeller og lyder som prøver å underbygge den stemninga som ligger i det. Så prøver vi også å sprenge det rommet og føre inn noe annet. Jeg har noe fuglekvitter. Det blir både lyder fra det virkelige liv og ting som er konstruert i boksen.

    Mygg fra Porsanger

    - Samler du på lyder?

    Lyddesigneren smiler over Mac'en.

    - Jeg har noen veldig fine bølger fra ei strand i Vesterålen. Og bølger fra Ekkerøya utenfor Vadsø der jeg kommer fra. De blir nok med. Jeg har måker fra Harstad og så jobber vi med å få inn noen mygg fra Porsanger.

    Artikkeltags