Gå til sidens hovedinnhold

Feil medisin mot ytringer

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Nordnorsk debatt)

I et privat forslag til kommunestyret i Tromsø ber gruppeleder Jarle Heitmann (Ap) om tiltak mot hets av lokale politikere.

Grunntanken ser ut til å være et opplegg som legger til rette for å kunne anmelde og straffe flere ytringer mot politikere i Tromsø.

Her er det den prinsipielle grunnforståelsen som svikter. Den føyer seg inn i en tendens i samfunnet, som har blitt å kreve et sterkere lovverk mot ytringer som oppleves som krenkende.

Heitmann hevder at politikere vegrer seg for å delta i politiske debatter i frykt for å bli hetset, og at dette svekker lokaldemokratiet.

Også i Tromsø, som alle andre steder, er demokrati krevende og det kan også oppleves som disharmonisk. Men det hører med til rollen at de som forvalter makt, må være forberedt på krasse angrep. Det kan være ubehagelig, men svaret er imøtegåelse, dialog og samtale, ikke lovparagrafer.

Det betyr ikke at man ikke skal arbeide for et bedre ytringsklima. Men det å be om særskilt rettsvern for lokale politikere, er et feilspor. Vi har allerede et lovverk som regulerer hatefulle ytringer basert på kjønn, seksuell legning og etnisitet. Dette gjelder for alle, enten man er folkevalgt eller ikke.

Heitmann ber kommunestyret vedta at de folkevalgte skal få opplæring i ytringsfrihetens grenser. Det vil være bedre med kurs i det motsatte, en opplæring i hvordan man håndterer meningsmotstandere med saklige, rasjonelle argumenter.

Det finnes mange ytringer som er uønskede, men det betyr ikke at det riktige er å straffe dem. Og i et fritt samfunn er det nødvendig å godta uønskede ytringer i et visst omgang, også rettet mot politikere og andre maktpersoner. Sterk misnøye eller en følelse av å være krenket av det som blir sagt eller skrevet, er ikke en god nok begrunnelse for et utvidet rettsvern. Dessuten bør ikke Tromsø kommune legge opp til å skjerpe et straffespor Stortinget har forlatt.

Forslaget fra Heitmann innebærer også at kommunedirektøren skal pålegges å gi politikere tilgang på bistand fra kriseteam og psykososial bistand.

Det gir et signal man i så fall bør tenke nøye gjennom, i en tid med lange ventelister i et lite fagmiljø der også barn og unge er hardt rammet av en pågående pandemi, og bruker de samme ressursene.

Kommentarer til denne saken