Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Biden og Putin skal snakke om kjernevåpen. Det er gode nyheter for oss som lever ved frontlinja. Forholdet mellom USA og Russland er styrende for vår utenriks- og sikkerhetspolitikk, og for vårt eget forhold til Russland. Det er ikke blitt mindre betydningsfullt etter at regjeringen i vår la frem forslag om å la amerikanerne etablere fire militærbaser på norsk jord.
Toppmøtet mellom de to i Geneve nylig gir håp om en fremtidig prosess der USA og Russland påny kan forhandle om nedrustning. Fordi vi er så tett innvevd i i amerikanske krigsforberedelser vil dette være særdeles viktig for oss.
Mange av våpensystemene fra Den kalde krigen er fortsatt i bruk. Da muren falt, falt også interessen for å bruke store ressurser på å utvikle og konstruere nye våpen.
Nå, drøyt tretti år senere, er det imidlertid full drift i våpensmiene rundt om i verden. Det som kommer ut fra samlebåndene nå bærer bud om ei fremtid som kan bli ennå mer usikker enn den virkeligheten vi levde i under Den kalde krigen.
I 1989 ble mobiltelefoner levert med bæremeis, og det var fortsatt to år igjen til verdens første internettside skulle bli publisert.
De drøyt tretti årene som er gått siden muren falt representerer det største teknologiske kvantespranget i verdenshistorien, og som alltid er militær utnyttelse av en viktig teknologidriver.
Flere av de nye dommedagsvåpnene har det til felles at de utfordrer muligheten til å ta riktige beslutninger når det oppstår unormale hendelser.
Cyberangrep mot fiendens systemer for varsling, kommando og kontroll er en viktig del av den nye militære virkeligheten. Det øker faren for skjebnesvangre misforståelser.
Noen av de nye russiske dommedagsvåpnene blir forøvrig utviklet og testet i våre nærområder i nord. Dette gjelder blant annet det atomdrevne kryssermissilet som har ubegrenset rekkevidde, torpedoen som kan krysse Nordatlanteren og utløse en kjernefysisk tsunami som vil ødelegge store deler av USAs østkyst.
USA utvikler også helt nye kryssermissiler, og nye kjernevåpen. Deriblant en ny generasjon taktiske våpen med lav sprengkraft. Med nye avanserte styringssystemer er dette er våpen som er tenkt brukt i militære operasjoner på slagmarken.
Hensikten med nedrustningsavtalene har vært å sørge for at terskelen for bruk av kjernevåpen er høy, og for å redusere risikoen for at at en av atommaktene utilsiktet utløser bruk av kjernevåpen.
De første avtalene handlet primært om å sette et tak for tallet på atomvåpen i arsenalene til USA og Sovjetunionen. Det startet med SALT (Strategic Arms Limitation Talks) i 1969, og resulterte i Start-avtalen midt på 1990-tallet, og deretter New Start i 2011. Avtalen gikk ut i januar, ble ble i siste liten forlenget til 2026. INF-avtalen, den mest vellykkede, ble skrotet av begge parter i 2019.
INF-avtalen satte forbud mot landbaserte kort- og mellomdistanseraketter (500-5500 km. rekkevidde) Avtalen ble undertegnet i 1987, og førte til at 2700 missiler ble destruert. I tillegg sørget USAs president George Bush for å fjerne alle amerikanske sjøbaserte kryssermissiler med kjernefysiske stridshoder, samt landbaserte taktiske våpen til bruk på slagmarken.
Det som kjennetegnet disse våpensystemene var at de ga kort varslingstid. Tida fra avfyring til missilene nådde målet var så begrenset at dette ga økt risiko for feiltolkninger; en krig kunne bli utløst ved en misforståelse.
Slik det nesten skjedde 25. januar 1995, da en forskningsrakett, skutt opp fra Andøya, kom ut av kurs. Radaroperatørene på stasjonen i Olenegorsk på Kolahalvøya tolket det som en innkommende amerikansk Trident-rakett. Boris Jeltsin åpnet atomkofferten, og alle russiske avdelinger med kjernevåpen, inkludert undervannsbåtene, satte i gang forberedelser for et gjengjeldelsesangrep. Da den norske raketten falt i havet, var det mindre enn fem minutter igjen av beslutningstida. I ettertid er det konkludert med at verden aldri har vært nærmere en atomkrig enn denne januarkvelden i 1995.
Det er problematisk at det nye våpenkappløpet skyter fart uten at det finnes et ytre rammeverk som regulerer produksjon og utplassering av de nye våpensystemene. Derfor er det en god nyhet at Biden og Putin snakker sammen. For å finne en vei mot en tryggere fremtid må også Xi Jinping være med i samtalen. I februar 2019 trakk både USA og Russland seg fra avtaleforpliktelsene i INF-avtalen. Kinas massive opprusting de siste to tiårene var en av årsakene til havariet.