Da faren fortalte Sandy (34) hemmeligheten, fortalte han ikke alt. Nå ønsker hun å finne få endelig svar

bty

bty Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Leiter etter mulig halvbror i Tromsø.

DEL

Da Benn Roger Bernhofsen gikk bort i april i fjor, 57 år gammel, tok han med seg svaret på en gåte som datteren Sandy Anita Bernhofsen lenge har forsøkt å finne svaret på.

– For litt over ti år siden fortalte pappa at jeg kanskje har en bror i Tromsø, sier Bernhofsen til Nordlys.

Nå prøver hun å få kontakt med han.

Fikk rar telefon

I 2007 bodde Sandy Bernhofsen i Tromsø, der hun jobbet i barnehage og på SFO. En ettermiddag ringte faren henne, og hørtes rar ut i stemmen, ifølge 34-åringen.  

– Han spurte om en fremmed dame eller mann hadde vært på døra mi. Det hadde det ikke, så jeg ba han utdype. Da fortalte han hele historien. Eller, det vil si, nesten hele historien, sier hun.

Et par år før Benn Roger Bernhofsen traff moren til Sandy og fikk henne skal han ha hatt et kortvarig forhold til en kvinne i Tromsø.

Da det brått ble slutt flyttet han tilbake til hjembygda Godfjord i Vesterålen. Kvinnen skal i ettertid ha fått en sønn, som vokste opp i Tromsø uten å kjenne sin biologiske far, forteller Bernhofsen.

– Da hun ringte faren min for rundt ti år siden var sønnen i slutten av 20-årene og hadde lurt på hvem faren var. Hun mente det kunne være faren min ettersom han og sønnen hadde visse likhetstrekk.

Ba om DNA-test

Benn Roger Bernhofsen var lys i håret, litt over 2 meter høy og brukte størrelse 48 i sko, forteller datteren.

– Sønnen skal ha vært høy, lys og kraftig bygd. Akkurat som pappa, sier Bernhofsen, og forteller videre:

– Dama hadde spurt faren min om å ta en DNA-test, som han hadde nektet blankt. Så hadde hun spurt om å treffe meg, siden jeg bodde i Tromsø på den tiden, men pappa hadde bedt henne holde seg unna, sier Harstadværingen.

Det syntes ikke datteren noe om.

– Jeg ble skikkelig sint på han, og sa at det var feil at han skulle svare for meg. Jeg var voksen tross alt og nesten fylt 24 år, sier hun.

Over 1000 delinger på Facebook

Etter den oppsiktsvekkende telefonsamtalen forsøkte Sandy Bernhofsen flere ganger å få mer informasjon fra faren – omså bare et navn.

– Jeg har gått og tenkt på det i alle disse årene. «Hva gjør det vel om han er broren min?» pleide jeg å spørre. Men han nektet å snakke om det hver gang, sier hun.

– Han mente det ville blitt en så stor skam for familien, spesielt for bestemora mi, om det viste seg å være sant. Nå har begge gått bort, og jeg ønsker mer enn noen gang å få et klart svar. Jeg tar mer enn gjerne en slektskapstest, sier Bernhofsen.

I forrige uke delte hun historien og et bilde av faren sin på Facebook, i håp om at folk i Tromsø-området ville dele det videre og at personen ville kjenne seg igjen.

I skrivende stund har innlegget blitt delt 1 227 ganger.

– Det er helt utrolig. Jeg hadde aldri trodd det skulle ta så av, men jeg er veldig glad for at så mange ønsker å hjelpe meg. Jeg har et lite håp om at moren eller sønnen skal kjenne seg igjen i historien og bildet av faren min, sier hun.

Ro i sjela

I dag tror Sandy Anita Bernhofsen at mannen er mellom 36-38 år, sannsynligvis ganske høy, lys og kraftig bygd.

– Moren hadde også sagt at han hadde like ansiktstrekk som faren min. Hvorvidt han fremdeles bor i Tromsø er derimot ikke sikkert, anerkjenner hun.

Hva ville det bety for deg å få et svar?

– Først og fremst ville det gitt meg ro i sjela. Om jeg finner han vil jeg gjerne ta en DNA-test så vi kan få det med en gang, svarer hun, og fortsetter:

– Hvis det skulle vise seg at vi er søsken ville jeg kunne jeg tenkt meg å bli kjent med han, fortalt alt om pappa og hvem han var. Jeg synes det er fryktelig synd at han ikke fikk bli kjent med sin biologiske far, slik han hadde bedt om. 

– Hva er det første du ville sagt til han?

– Det er vanskelig å si. Hvis det skulle vise seg at vi er i slekt ville jeg ønsket han velkommen i familien, selv om det kanskje ble litt sent, sier Bernhofsen, og avslutter:

– Men bedre sent enn aldri!

Slik fungerer DNA-test og slektskapsutredning

  • En DNA-test er en biokjemisk analyse av kroppens arvemasse - DNA-molekylene. Med unntak av eneggede tvillinger har hvert individ en unik sammensetning av sin arvemasse. Halvparten av vårt DNA arves fra mor og halvparten fra far.
  • Mange som driver med slektsgranskning benytter seg av DNA-testing. Testene må bestilles privat og betales for selv av de som ønsker testen.
  • En slektskapsutredning kan ha ulike siktemål. Dreier det seg om et uavklart farskap for et barn, og mannen ikke er tilgjengelig for analyse, kan det være aktuelt å teste nære slektninger av ham i stedet. Påvises et nært slektskap mellom barnet og for eksempel mannens søsken, kan man trekke slutninger om mannens farskap ut i fra dette.
  • En slektskapsutredning kan også ha som siktemål å påvise en søskenrelasjon, der eksempler på slektskapstester kan være: besteforeldre/barnebarn, tante eller onkel / niese eller nevø, helsøsken, halvsøsken, søskenbarn.
  • Alle deltagere i en slektskapstest må samtykke til utredningen.

Kilder: Fagpersoner ved Medisingenetisk avdeling på UNN, farskap.no.

Artikkeltags