(Nordnorsk debatt)

Bodøs prosjekt Ny By - Ny Flyplass har møtt mye motstand, men nå er finansieringen av prosjektet i havn. Den utskjelte planen om flytting av flystripa, til en pris av nesten 7 milliarder, kan iverksettes.

Så kan man diskutere om det var dette prosjektet Bodø burde satset på, om det er framtidsrettet og om det forsvarer kostnadene. Det som imidlertid er udiskutabelt er at dette er en kompensasjon for det faktum at kommunen ble frarøvet en av sine største arbeidsplasser. Da er det ikke uvanlig at staten stiller opp med midler til omstilling og ny virksomhet. Det fins det mange eksempler på.

7 milliarder er mye penger, men bodøværingene kan ta summen godt imot, vel vitende om at dette nesten er som ei pølse i slaktetida. For når det gjelder Forsvaret, sitter milliardene løst. Og når det kommer til politisk lobbyvirksomhet og lokaliserings-kamp om forsvars-arbeidsplasser, kan pengegaloppen bli hemningsløs. Det viser tilfellet Bodø Hovedflystasjon.

Etter en politisk kjøpslåing med Arbeiderpartiet i cockpit, hvor trøndernes egen Trond Giske styrte kursen, vedtok Stortinget i 2012 å legge landets nye hovedflybase til Ørland i Trøndelag, og å vrake den godt utbygde, utrustede og vel fungerende flybasen i Bodø. Interne kilder i regjeringen karakteriserte overfor VG prosessen som en skikkelig gammeldags lokaliseringsstrid! Den hadde altså lite med sikkerhetspolitikk å gjøre. Og nå ser vi hva den koster.

Den nye basen på Ørland hadde en opprinnelig kostnad på 5 milliarder, inkludert etablering av framskutt base på Evenes, ifølge stortingsvedtaket. Nå står Evenes alene med en prislapp på 7 milliarder for en base med 2 - to - fly, mens det hevdes at Ørland vil bli fem-seks ganger dyrere enn estimert. På toppen av det hele er også de nye kampflyene, F-35, blitt dyrere enn antatt. Totalpakken kan komme på godt over 100 milliarder.

F-35 har nå overtatt som kampfly i Norge, og på regjeringens nettsider kan vi lese om flyets egenskaper. Blant annet at rekkevidden er på 2200 kilometer. "Det tilsvarer avstanden fra Oslo til sydspissen av Italia", står det. Det er jo en artig sammenligning. Hva om man hadde sett på avstanden Ørland - Vardø? På områdene i Natos yttergrense, der disse maskinene skal operere? Her er luftlinjen 1181 km én vei, hvilket betyr at for å komme seg tilbake til kampflybasen i Trøndelag, etter endt oppdrag på Finnmarkskysten, må flyene ned et sted underveis for å fylle drivstoff.

Fire år etter nedleggingen av flystasjonen i Bodø, sto Andøya for tur. Alle advarsler ble trosset, og et flertall med Høyre, Frp og Ap stemte i 2016 for nedlegging. Men tvangsevakueringen av Forsvaret i nord stoppet ikke der. Beslutningen om flytting av Hærens Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge ved Moss, skapte sterke reaksjoner. Disse helikoptrene er uunnværlige for Hæren i en kampsituasjon, for å frakte forsyninger inn og sårede ut. Nå ble helikoptrene tvangs-fløyet til Østfold, for å styrke kontraterror-beredskapen, ettersom terror i hovedstadsområdet var ansett som en mye større trussel mot oss enn vårt naboland Russland, selv om russerne allerede da hadde en selverklært krigersk diktator ved roret.

Helikopter-miljøet på Bardufoss var likevel ikke svekket, kunne Høyres forsvarspolitiske talsperson, Hårek Elvenes, som er stortingsrepresentant fra Østfold, fortelle. Det gikk nemlig an å leie inn helikoptre på Bardufoss hvis det nå skulle knipe om. Redningshelikoptre og sivile helikoptre kunne hentes inn, sa han til Forsvarets Forum i november 2017. Redningshelikoptre mot Putin altså. De skalv nok i buksene i Kreml. Regjeringen Støre har endret kursen noe, og nå skal 3 av helikoptrene tilbake i tjeneste for Hæren på Bardufoss. Men ikke uten motstand i sør. - Rett og slett uansvarlig, lyder skrikene fra Østfold.

Eksemplene på nedbygging av Forsvaret, og hodeløs vilje til å føre vitale deler av det ut og vekk fra Natos yttergrense i nord, er mange. Anlegg har blitt bygget, aldri tatt i bruk, og etterhvert solgt for gi bort-pris. For ubåtbasen Olavsvern i Tromsø fikk staten knapt nok vrakpant ved salget. Vi unngikk såvidt den totale internasjonale ydmykelse og stempel som tulling-nasjon, da ubåtbasen tilfeldigvis, og heldigvis, ikke havnet på russiske hender. Men det var nære på.

Men alt dette var før Putin viste fram sine planer. Før angrepet på Ukraina 24. februar. Nå kommer krigen og terroren fra naboen vår, verdens største atommakt. Trusselbildet er egentlig ikke forandret, bare enormt skjerpet.

Russlands angrep på Ukraina gjør oss urolige. I sosiale medier har det vært mange innlegg fra folk i Finnmark, særlig i øst, som har uttrykt redsel for framtida. For skulle noe lignende skje med Norge, vet folk at angriperne ikke kommer veltende inn over Svinesund. Det er Nord-Norge som må ta støyten, landsdelen en del sentrale politikere har kaptes om å redusere forsvarsevnen til. Bodø Hovedflystasjon er det grelleste eksempelet på det.

Regninga for prosjektet Ny By Ny Flyplass, er høy, men et lite problem i forhold til den totale milliard-karusellen Forsvaret. Vi kan håpe at den nye forsvarsministeren mener alvor når han sier at det nå skal satses på Forsvaret i nord. Men det gjenstår å se.