Gå til sidens hovedinnhold

Faktisk.no: FHI-dokument spres feilaktig som «bevis» for at munnbind ikke fungerer

(Drammens Tidende)

Folkehelsinstituttet har ikke funnet ut at munnbind ikke virker. De anbefaler fremdeles munnbind mot spredning av koronaviruset.

Tidligere denne måneden publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) en engelsk artikkel som har blitt delt av en del brukere på sosiale medier. Her står det:

– A Cochrane Review shows that compared with no facemask use, wearing a facemask may make little to no difference in how many people that catches a flu‐like illness. It probably makes little to no difference in how many people that have flu confirmed by a laboratory test.

Delingene på sosiale medier gir uttrykk for at FHI nå har slått fast at masker og munnbind ikke har noen effekt mot koronaviruset.

– Kan vi legge maskedebatten dø nå? Masker har liten effekt på smittespredning ifølge FHI. Hvorfor er det fortsatt påbudt?

– Voila! Enda en rapport sier at maskebruk ikke har noen effekt. Ren voodoo som jeg lenge har sagt. Nå kommer det fra FHI, sprer de også konspirasjoner, tro? ??

Tall fra analyseverktøyet CrowdTangle viser at spredningen dokumentet har generert drøyt 1100 interaksjoner på Facebook fra litt over 200 delinger. I tillegg har Faktisk.no sett at lenken er blitt delt i flere kommentarfelt.

Men er det slik at FHI har slått fast at munnbind ikke virker?

Nei, ifølge Bjørn G. Iversen, overlege i FHI.

– Artikkelen det vises til er en kort oppsummering av én enkelt kunnskapsoppsummering. Den gir ikke uttrykk for FHIs råd om munnbind, skriver Iversen til Faktisk.no.

Kjetil Gundro Brurberg, seniorforsker ved FHI, utdyper:

– Kunnskapsoppsummeringer og råd/anbefalinger er resultater av ganske ulike prosesser. I praksis er det ofte slik at man må vekte ulike informasjonskilder mot hverandre, og at man må gi råd om tiltak selv om det er usikkert hvor stor effekten er.

FHIs gjeldende råd om munnbind er slik:

– I situasjoner med økt eller høyt smittepress i samfunnet, og hvor det er vanskelig å holde avstand, kan munnbind anbefales som et tiltak for å redusere risikoen for smittespredning. Imidlertid kan ikke munnbind erstatte andre tiltak, men må komme i tillegg.

Overlege Iversen forklarer at FHI baserer sine råd på all den tilgjengelige kunnskapen som finnes.

– Det er viktig å huske at manglende vitenskapelig dokumentasjon ikke trenger å bety manglende effekt.

Med andre ord: At man ikke har dokumentasjon på at noe virker, betyr ikke at man har bevist at noe ikke virker.

Iversen skriver at når det er økende og høy risiko for alvorlig skade fra en sykdom, vil FHI kunne gi råd om tiltak uten at det finnes tung forskning som støtter tiltaket.

Rådene om munnbind-bruk har også tidligere skapt debatt , blant annet etter at Faktisk.no i fjor høst skrev om munnbind og ikke-medisinske munnbind. I et leserinnlegg på forskersonen.no redegjorde FHI om hvordan de vurderer den «tilgjengelige og sprikende kunnskapen» midt under en pandemi.

Også det regjeringsoppnevnte Holden-utvalget trekker fram munnbindstudier i sin seneste rapport. De peker på at erfaringer fra andre land tyder på at påbud om munnbind ved høyt smittetrykk er et godt tiltak, og mener at den samlede dokumentasjonen fremstår som overbevisende, selv om det er er metodiske utfordringer og usikkerhet.

De konkluderer med at utstrakt bruk av munnbind kan være et mindre inngripende tiltak på veien mot mer gjenåpning av samfunnet.

Hvis den engelske artikkelen på FHIs sider ikke sier noe om FHIs råd om munnbind, hva er da poenget med den?

Ifølge Brurberg er dette en oppsummering av funnene i én såkalt Cochrane-oversikt . Cochrane-oversikter lages for å få oversikt over forskning, eller manglende forskning, på et felt. Dette er ikke samme gjennomgang som FHI legger til grunn for rådene sine.

FHI understreker at denne Cochrane-oversikten ikke har med forskning om covid-19, og dermed heller ikke sier noe om effekten av maskebruk i denne pandemien.

– Denne Cochrane-oversikten er ikke oppdatert siden april 2020, og har dermed ikke inkludert studier som ser på smitte av covid-19 i sine analyser, understreker Brurberg i en e-post til Faktisk.no.

Cochrane-oversikten har samlet tidligere munnbind-studier. Både studier på helsepersonell og vanlige mennesker i ulike situasjoner er tatt med. Den er laget som et samarbeid mellom forskere fra flere land. De fant at effekten av munnbind er beskjeden med tanke på å forebygge mot luftveisinfeksjoner forårsaket av virus, som for eksempel influensa.

FHI skriver til Faktisk.no at denne ene Cochrane-oversikten ble trukket fram, etter at de hadde lett etter metodisk gode systematiske oversikter over effekten av munnbind.

Men selv om Cochrane-oversikten er laget på en metodisk god måte, gir ikke studiene som ligger til grunn for oversikten spesielt sikre funn, ifølge FHI:

De skriver at funnene har veldig lav, lav og moderat grad av sikkerhet, på grunn av mangel på blinding , lav presisjon og inkonsekvens.

Brurberg forteller at det også er kommet flere andre systematiske oversikter som også inkluderer covid-19-spesifikke studier siden april 2020. D isse er ikke like gode, og har metodiske svakheter som gjør at FHI ikke har formidlet resultatene fra dem på samme måte.

– Men de inneholder like fullt henvisninger til studier som må tas hensyn til når man skal gi råd og anbefalinger.

For å skaffe seg grunnlag for å gi anbefalinger for munnbind-bruk i Norge har FHI derfor flere ganger gått gjennom tilgjengelig kunnskap. Den seneste gjennomgangen så på munnbind brukt av asymptomatiske personer i samfunnet for å forebygge spredning av Covid-19. Den ble publisert i november. Cochrane-oversikten som deles på nettet nå er en av flere vitenskapelige artikler som er tatt med i dette grunnlaget.

I konklusjonen skriver FHI:

– I situasjoner med høy eller økende insidens og ukontrollert spredning i samfunnet, enten lokalt, regionalt eller nasjonalt, bør bruk av munnbind vurderes. Anbefalingen om bruk bør gis på grunnlag av en risikovurdering, og anbefalingen bør være rettet mot situasjoner der det ikke er mulig å holde avstand, særlig innendørs, og situasjoner der smittesporing ikke er mulig. Andre tiltak bør være prøvd før munnbind anbefales.

Også en annen artikkel med budskap om at munnbind ikke har noen effekt, har blitt mye delt på sosiale medier den siste tiden.

Denne artikkelen er skrevet av Baruch Vainshelboim, og ble publisert i tidsskriftet Medical Hypotheses i november i fjor. Her skriver Vainshelboim at munnbind og masker er vitenskapelig bevist å ha uheldige fysiske og psykiske helseeffekter, og at det mangler beviser for at de hjelper mot smitte.

I artikkelen oppgir Baruch Vainshelboim at han er tilknyttet det anerkjente amerikanske universitetet Stanford. Derfor har mange omtalt artikkelen som en Stanford-studie. Stanford-universitet avviser imidlertid tilknytningen til artikkelen, og skriver at de sterkt støtter bruken av munnbind og masker for å kontrollere spredningen av covid-19.

Flere internasjonale faktasjekkere og forskere, blant andre Factcheck.org , AFP og Politifact har sett nærmere på Vainshelboims artikkel.

De kommer frem til at Vainshelboim kommer med udokumenterte påstander, og at det ikke finnes gode bevis for at hans hypoteser for at munnbind ikke virker mot spredning av koronaviruset skal stemme.

Tidsskriftet artikkelen er trykket i er også omstridt, fordi det har en historikk på å trykke løse ideer som kan være spekulative. Det følger heller ikke en normal prosedyre for fagfellevurdering .

Også andre land og internasjonale organisasjoner har gjort sine vurderinger av munnbind-bruk.

Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) anser at det kan sees en liten til moderat beskyttende effekt fra bruk av munnbind i den generelle befolkningen mot covid-19.

ECDC har også gjort sin egen kunnskapsoppsummering . De påpeker på samme måte som FHI at de forskningsbaserte bevisene for effekt er begrensede, og at mye er usikkert. De ser at flertallet av studiene viser en positiv effekt, men den varierer veldig. I flere studier er utslaget ikke statistisk signifikant, og de har sett svak kvalitet i noen studier.

ECDC anbefaler likevel munnbind som et mulig ekstra tiltak innendørs og for spesielt utsatte personer i områder med høyt smittetrykk.

ECDC understreker at bruk av munnbind ikke kan erstatte andre smitteverntiltak som å holde avstand, holde seg hjemme når man har symptomer, hjemmekontor, hånd- og hostehygiene. Munnbind skal bare komme som et ekstra tiltak.

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) er tydelige på at bruk av munnbind og andre typer masker alltid må være del av en pakke med smitteverntiltak.

– Maske alene, uansett om den er brukt riktig, er ikke nok til å gi nødvendig beskyttelse eller hindre spredning av viruset, skriver WHO i sitt rådgivningsdokument om munnbind- og maskebruk under koronaviruspandemien utgitt i desember 2020.

WHO omtaler kunnskapsgrunnlaget som «begrensede og inkonsekvente vitenskapelige bevis» (oversatt av Faktisk.no) for at munnbind reduserer koronasmitte, om det sees i konteksten av bruk hos antatt friske personer i befolkningen.

WHO ser samtidig at det er en del studier som viser positiv effekt.

Verdens helseorganisasjon anbefaler derfor bruk av munnbind i områder med høyt smittepress. WHO trekker fram situasjoner innendørs med for dårlig avstand eller der det er begrenset luftutskiftning/ventilasjon. De nevner også utendørs bruk som aktuelt der det er umulig å holde riktig avstand.

Les artikkelen på Faktisk.no

(©NTB)

Kommentarer til denne saken