Solister: Tanja Leine(sopran), Lilly Jørstad(mezzosopran), Henrik Engelsviken(tenor) og Trond Hallstein Moe(baryton og regi).

Tromsø byorkester, dirigent Maria Tollefsen, Operakoret Ultima Thule, leder Ivar Solberg, dansere fra Moderne 2, kulturskolen, leder Ingeborg Tåga Grytås.

Kulturhuset 18.10 2014. Fullsatt.

De som synes opera er kjedelig og langtekkelig burde ha tilbragt lørdagskvelden på Kulturhuset i Tromsø. Her sørget kor, orkester, dansere og solister av for underholdning av ypperste klasse. Og vi fikk oppleve at profesjonelle vokalister sammen med lokale amatører fullstendig forførte oss rett inn i den vakre operaverden, og gjorde sitt til for de fleste av oss ikke ønsket å forlate den, men ville ha mer. Et publikum med stående applaus vill ikke gi slipp på de som ga oss denne herlige opplevelsen.

Naturlig nok var ikke alt helt perfekt, det kan man jo nesten ikke forlange av amatører. Koret ble litt «borte» enkelte ganger, og fra orkestergrava var tonene litt for kraftig ved et par anledninger. Men alt under et var kveldens aktører- og ikke minst de unge danserne – verd Særdeles bra i karakterboka.

Den rutinerte baryton, kjent for mange fra Den Norsk Opera og ballet, hadde satt sammen et program som slett ikke bare var rent «publikumsfrieri» når det gjaldt perler fra operaens verden. Det var et variert program med spenst, humor og litt alvor. Og med seg til Tromsø hadde han solister av meget høy klasse. Selvfølgelig må jeg trekke fram Lilly Jørstad  i «Una voce paca fa» fra Rossinis «Barberen i Sevilla» fikk publikum både til å sukke underveis, og juble sammen med taktfast applaus.

Og jeg kan heller ikke unngår å trekke spesielt fram Henrik Engelsvikens tolkning av «Nessun Dorma» av Puccini.  Fantastisk, også den. Men jeg glemmer selvsagt ikke prestasjonene til både Tanja Leine og Trond Hallstein Moe, både alene og i duetter.

Trond Hallstein Moe hadde satt sammen et program som traff oss midt i hjertet, med et utdrag av forskjellige operaer som var både særdeles kjent og litt ukjent for mange. Det er slik ei forestilling skal være.

Det er nok andre akten som vil bli husket best av publikummet- ikke minst fordi den var særdeles visuelt kombinert med aktørene og koret i «galla», og veldig flinke dansere som fikk oss til å ane at om noen år kan det vel meget godt hende at Tromsø også får dansere på et høyt nivå.

Både Tanja Leine og Lilly Jørstad skal særdeles berømmes for å fullføre forestillingen selv med luftveisinfeksjoner. De gjorde det med bravur.

Det ble ei Operaball Operaforeningen i Tromsø kan være stolt av. Dette er jeg sikker på publikum vil ha mer av. De dyktige solistene, koret, danserne og orkesteret sørget for «»å forføre» oss på en herlig måte inn i operaens verden.