Gå til sidens hovedinnhold

Et boligmareritt

Det er ingen naturkatastrofe at boligmarkedet i Tromsø har blitt et mareritt for nyetablerere, det er et resultat av politiske valg. Tromsø er et tydelig eksempel på at Norge må ta nye veivalg i boligpolitikken.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Om du skal kjøpe din første bolig er Tromsø det nest verste stedet å slå seg ned, om du ikke har ubegrenset med midler. Eiendom Norge utarbeider hvert halvår «Sykepleierindeksen» som skal vise hvor stor andel av boliger en singel sykepleier kan kjøpe. Nest etter Oslo og de nærmeste nabokommunene kommer Tromsø. Ca. 17% av boligene er tilgjengelige for nyutdannede sykepleiere. Tromsø ligger langt bak større norske byer som Trondheim, Stavanger og Bergen

Sykepleiere er bare valgt som illustrerende eksempel. Inntektstallene fra SSB viser at nyutdannede sykepleiere i 2020 har en lønn på rundt 575 000. De mange som tjener mye mindre er i ferd med å utestenges helt fra boligmarkedet.

Markedet klarer det ikke av seg selv

Norge har et svært liberalisert boligmarked hvor offentlig og ideell sektor spiller en mye mindre rolle i å skaffe folk boliger enn sammenlignbare land. På 70- og 80-tallet opphevet regjeringer bestående av både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre reguleringene som skulle sikre bolig til alle, som det basisbehovet det er. I stedet har det blitt fritt fram for boliger som spekulerings- og investeringsobjekt. For mange som har fått tatt del i en omfattende prisvekst har dette fungert bra.

Prisen må noen andre ta: De som skal inn på boligmarkedet for første gang, men som ikke har foreldre som kan bidra med kausjon, egenkapital eller gratis husleie i de første årene etter videregående. Boligprisene driver også opp forskjellene mellom by og land. Allerede etablerte boligeiere i distriktskommuner vil slite med å komme seg inn på boligmarkedet i byen, om sentraliseringspolitikken gjør det nødvendig.

Virkelighetsforståelsen i debatten om boligpolitikk spriker stort. Noen mener at de store, private utbyggerne kan klare å regulere prisene av seg selv, bare det offentlige ikke står i veien. Selv om både kommune og stat alltid må se på hvordan de kan klare å legge bedre til rette, mener vi i Rødt at svaret er mer komplisert enn det.

Statistikken over igangsatte boliger per år i Tromsø Kommune viser at igangsatte boliger per år fra 2015 til 2019 jevnt over er mange flere enn i de 12 foregående årene. Det bygges boliger i Tromsø, men prisene fortsetter å vokse.

En ikke-kommersiell boligsektor

Rødt mener at det bør etableres en ikke-kommersiell boligsektor: et boligtilbud med pris skjermet for markedssvingninger. Gode eksempler på dette finnes over hele Europa. Husbanken må gis subsidier og økte rammer til å finansiere bygging av ikke-kommersielle boliger. Boligbyggelag pålegges å bygge et visst antall boliger for salg i denne sektoren, gjerne som en integrert del i nye boligprosjekter. Ungdom og førstegangskjøpere gis førsteprioritet når man selger denne boligen, og omsetningen av boliger skal være kontrollert av boligbyggelagene.

I tillegg bør kommunene gis en større verktøykasse. Man kan for eksempel se til et land som England, som i utgangspunktet er et svært konservativt politisk land, hvor kommunene kan stille krav i reguleringsplaner til at en andel av boligene selges under markedspris. Kommunene bør også i større grad gjøre rimelige tomter tilgjengelige for boligbyggelag eller bygging i egen regi. En stram kommuneøkonomi og omfattende kommersielt salg av tomter over lang tid enkelte steder har gjort dette vanskelig. Rødt vil styrke kommunenes økonomi, slik at de har muligheten til å tenke sosialt i boligpolitikken.

Boligmarkedet har blitt en av de fremste driverne for økte forskjeller. Det skaper økte skiller mellom fattig og rik, ung og gammel og mellom by og land. Det er behov for å tenke kreativt, samtidig som vi ikke trenger å finne opp kruttet på nytt. Vi kan børste støv av tradisjonene vi har i Norge for sterke boligbyggelag, en aktiv Husbank og god offentlig planlegging. Vi har klart det før, og må kunne klare det igjen.

Kommentarer til denne saken