(Nordnorsk debatt)

Samisk kunst har ennå sprengkraft. Den er kontroversiell og skaper overskrifter. Det er noe av konklusjonene vi sitter igjen med etter rapportene fra Nord-Troms tingrett nylig. Er det slik at kunst fra Sápmi ennå ikke er stuereint?

Som politikere har vi erfart at kunst og kunstnere noen ganger kan ha større gjennomslagskraft enn det vi selv klarer å oppnå. Der ord har blitt fattige, i alle fall uttrykt på fremmede språk, har kunsten slått gjennom med budskap som ikke lar seg ignorere. Slik har samiske kunstnere billedgjort en folkelig motstand mot å la seg utslette. Og de har lykkes: Vi er fortsatt her!

Kulturrådets årskonferanse i 2017 reiste spørsmål om norske institusjoners ansvar innen samisk kunst og kultur. Flere institusjoner har svart: i fjor valgte Bergen Kunsthall å vie festspillutstillingen til Joar Nango, mens Henie-Onstad kunstsenter satte opp en retrospektiv utstilling med Áillohaš’ kunstverk.

Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) har de senere årene opparbeidet seg en sterk posisjon i de samiske miljøene både fordi museet har fremmet samisk kunst i sine programmer, og for å ha understreket viktigheten av samisk samfunnsbygging. Dette gjorde de eksepsjonelt bra med utstillingen There is no som manifesterte mangelen på et samisk kunstmuseum. Dette ga gjenklang i det samiske samfunnet, og bidro til at NNKM fikk utmerkelsen Årets museum i 2017.

NNKMs vedtekter sier at museet skal «skape interesse for, øke kjennskapen til og kunnskapen om billedkunst og kunsthåndverk i den nordnorske landsdel». Sametinget har en rekke ganger påpekt regionale og nasjonale institusjoners ansvar for å formidle samisk kunst og kultur. Høsten 2020 ble dette slått fast i en prinsippsak om Sametingets museumspolitikk. Nordnorsk kunstmuseum var eksplisitt nevnt.

Sametingets ønsker at Nordnorsk kunstmuseum skal være en stemme i nord og ha en viktig rolle også innen samisk kunst. Om det skulle bli en realitet av en filial av museet i Bodø, så ville det kunne passet fint inn i Bodø 2024s allerede integrerte samiske profil.

Nettopp derfor er skuffelsen nå stor i de samiske miljøene. Det har blitt stilt tvil om det viktige arbeidet for samisk kunst er utført uten støtte av deler av styret. Museets omdømme i samiske miljøer har raknet fullstendig i forkant av og under rettsaken. Om dette fører til at samiske kunstnere og institusjoner kvier seg for å inngå samarbeid med museet vil det ha store konsekvenser for utføringen av museets samfunnsoppdrag. Den samiske avisen Ávvir rapporterer allerede om at kunstneren Rose-Marie Huuva vurderer å be om å få returnert de syv sentrale verkene hun tidligere har donert til NNKM.

Ut fra dagens situasjon er det vanskelig å se for seg hvordan NNKM skal ta opp den samiske tråden uten at det gjøres noe grunnleggende med institusjonens vedtekter og styring. Når troverdigheten til de grader er satt i spill, så skal det mer til enn velvillige ord for å reparere skaden. Institusjonen står i fare for at alt samisk engasjement nå oppfattes som overfladisk omdømmesminking. For å unngå dette må samisk styrerepresentasjon sikres og det samiske samfunnsoppdraget må forankres og vedtektsfestes.

Det samiske samfunnet må også selv forvalte og formidle samisk kunst på våre egne premisser. Sametingets kunstsamling forvaltes av RiddoDuottarMuseat og består i dag av om lag 1300 verk. Samlingen står lagret i magasiner der publikum ikke har tilgang. Denne samlingen vil få et betydelig løft i år fordi Kulturdepartementet har bevilget 3 mill kr til Sametingets innkjøpsordning, som en del av kompensasjonsordningen i forbindelse med pandemien. Disse verkene kommer har også behov for å bli formidlet på en tilfredsstillende måte i egnede lokaler. Arbeidet med et samisk kunstmuseum har derfor høy prioritet hos Sametinget. Vi imøteser også Kulturdepartementets ønske om å støtte Saviomuseet i Kirkenes som formidler John Savios kunst, men som ikke har egnede lokaler i dag.

Samisk kunst skal snart vises fram på Veneziabiennalen, verdens eldste samtidskunstutstilling. I 2022 forvandles den nordiske paviljongen til en samisk paviljong. Kunstnerne Máret Ánne Sara, Pauliina Feodoroff og Anders Sunnas kunst skal presenteres på grunn av deres høye kunstneriske kvaliteter. Sametinget samarbeider med Office for Contemporary Art Norway (OCA) for å realisere dette. Samisk kunst har en egenverdi på lik linje som all annen kunst. Den er til for kunstens skyld. Kunsten uttrykker et språk som snakker til oss i andre dimensjoner enn det vi vanligvis gjør. Det betyr at samisk kunst også må formidles til publikum uavhengig av samfunnets forventinger og behov.

Det framstår som et paradoks at den kunsten som feires på internasjonale utstillinger fortsatt må stues bort i magasiner her hjemme. Og det gir en bitter bismak å erkjenne at de besteborgerlige stuene i Nord-Norge ennå ikke synes å være klare for samisk kunst.