(Nordnorsk debatt)

På Tenk Tromsøs nettside opplyses det at man ønsker å etablere innfartsparkering ved endepunktene for bybussen eller før man kommer til Tromsøya slik at alle innbyggerne får mulighet til å velge kollektivtransport. Det fremkommer videre at en rekke lokaliteter på fastlandet og Kvaløya skal utredes, planlegges og bygges. Det skal ifølge Tenk Tromsø også være satt av 30 millioner til disse innfartsparkeringene.

Den eneste aktiviteten så langt er den påbegynte oppføringen av bomstasjonene. Mange etterlyser derfor arbeidet med innfartsparkeringene både på Kvaløya og på fastlandssiden, uten å få noe svar. Nå kan administrasjonen opplyse at det hverken foreligger noen plan eller utredning for disse lokalitetene. I kommunestyremøte den 27.04. spurte undertegnede ordfører om nårtid innfartsparkeringene skal etableres. Ordfører viste da til en angivelig parkeringsordning på fastlandssiden og opplyste samtidig at det ikke er planlagt noen innfartsparkering på Kvaløysiden.

Det er da naturlig å spørre: er lovnaden om innfartsparkeringer bare en stor bløff? Og, hvor har det blitt av de 30 millionene som angivelig er satt av til dette formålet?

Dette beviser nok en gang at innføring av bompenger ikke har noe med Tenk Tromsøs visjon om nullvekst i trafikken å gjøre. Det skal ikke legges til rette for mindre bilkjøring, men kreves inn mest mulig penger uten respekt for de som ikke har den største og mest velfylte lommeboka.

Som bot og bedring for innkrevingen av bompengene har det fra enkelte selvutnevnte politiske talspersoner vært opplyst om alle storslåtte prosjekt som er under oppseiling, og om hvor flott Tromsøya vil komme til å bli – før man vet kostnaden på alle prosjektene, og før man er ferdig med Stakkevollvegen.

I resten av kommunen ser det dessverre ikke like lyst ut. Bompengene kan ha en inntektsgivende effekt for sentrum, men for øvrige deler av kommunen fungerer den som en solid propp i uoverskuelig fremtid. Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi 2020-2032 er tydelig i sin tale: Man skal ikke utvide byområdets geografiske ytterpunkter for boligbygging. Det skal med andre ord ikke bygges boliger utenfor bybussenes endestasjon for slik å begrense biltrafikken. I praksis betyr dette at det ikke skal bygges boliger i distrikt som pr i dag har et dårlig busstilbud, eller i områder inntil 3 min fra sentrum (pendlersonen).

Hvorfor unnlate å legge til rette for flere innfartsparkeringer? Mindre bompengeinntekter? Bidra til stagnasjon i boligbygging utenfor bynære områder?