(Nordnorsk debatt)

Forrige fredag ble rusreformen lagt fram av regjeringen. Mens Nordlys setter sin lit til vanlig folkevett, er Venstre opptatt av kunnskapsbaserte løsninger. Derfor vil Venstre at rusavhengige skal få helsehjelp fremfor straff.

Nordlys skriver i sin leder 22.02 at vanlig folkevett tilsier at det nettopp er trusselen om rettslig etterspill som har en dempende effekt på omsetning og bruk. Men erfaringene man har gjort seg etter flere tiår med strafferegime, og som klart fram i rusreformutvalgets rapport, straff begrenser ikke rusbruk. Straff får ikke ned narkotikabruken i samfunnet. Tvert imot, så kan straff av og til gjøre vondt verre. Det kan gjøre det vanskeligere for de med rusproblemer å oppsøke hjelp. Det kan gjøre det vanskeligere for pårørende å avdekke rusproblemer. Og det bidrar til stigmatisering, marginalisering og utstøting av en sårbar og utsatt gruppe. Vi kan ikke lenger stå å se på at folk fornedres og ydmykes, og kalles kriminelle når de er syke. Rusreformen vil gi disse menneskene friheten og verdigheten tilbake. Ifølge Nordlys sier vanlig folkevett at det funker å straffe folk fra å ruse seg, det kan de rett og slett ikke bevise.

Leder for rusreformutvalget, førstestatsadvokat Runar Torgersen, påpeker nemlig at straff ikke har vist seg å være egnet til å begrense bruken av narkotika. Det knyter seg nok i magen på en avisredaktør i mediehuset i Tromsø, men det er like fullt fakta.
"Man har utmerket empirisk belegg for at for eksempel trafikkregulering fungerer godt. Setebeltebøter har fått folk til å bruke setebelte, og fartsgrensene blir i rimelig grad respektert. Sånn er det ikke med bruk av rusmidler. Straffen fungerer dårlig der, og det har man gjennom internasjonal forskning god dekning for å si, sier Torgersen"

I over 20 år har Venstre kjempet for en rusreform som flytter innsatsen fra å straffeforfølge folk som lider av rusavhengighet til å gi dem helsehjelp og styrke behandlingskapasitetene. Dette vil utgjøre et paradigmeskifte i norsk rusomsorg. For oss handler det om at noen av de menneskene som har det aller vanskeligst må bli møtt på en helt annen måte. Mange tiårs strafferegime har ikke fungert.

Å straffe rusavhengige og ungdommer med bøter, fengsel og inndragelse av førerkort er ikke å passe på ungdommen. Tvert i mot. Tidligere politimann Knut Røneid sier at politiaksjoner ikke får ned rusbruken blant ungdom. For seks år siden begikk sønnen hans selvmord, kort tid etter at han ble fratatt førerkortet fordi han hadde innrømmet hasjrøyking. Forbudsregimet passet ikke på sønnen til Røneid. I 2014 ble en mann i Bergen tatt av politiet med 1,2 gram hasj og fikk 10.000 kroner i bot.

Journalisten fra Bergens Tidende spurte politilederen:
- Tror du slike bøter vil ha en avskrekkende effekt på slitne rusmisbrukere?
- Ja. Jeg tror dette vil virke avskrekkende, svarte han.

Det gjør det selvsagt ikke. Ifølge Folkehelseinstituttet har rundt én av fire nordmenn mellom 16 og 64 erfaringer med cannabis, og bruken har økt siden 2009 på tross av forbud, bøter og fengsel. Høy gjeldsbyrde er faktisk et stort praktisk problem for dem som til slutt greier å bli rusfrie og vil tilbake til samfunnet.

Det er ikke de som bruker "partydop og kokain" på vestkanten som rammes av dette. Folk uten høyere utdanning, har syv ganger høyere sannsynlighet for å bli tatt av politiet enn hvis de har gått fire år på universitetet, ifølge en studie av Willy Pedersen og Tillmann von Søest. Det er ungdom på østkanten i Oslo som oftest blir tatt for cannabisbruk. Selv om det brukes mer cannabis i vestlige bydeler, ifølge Ung i Oslo-undersøkelsen. Straffen rammer skjevt og hardt. Strafferegimet kan bidra til å forsterke sosiale problemer, også blant folk som ikke har et rusproblem – eller ennå ikke har fått det. Dette bør Nordlys ta på alvor, ikke avfeie det med "folk som fester med narkotika i helgene".

I 2002 gikk en samlet straffelovkommisjon inn for en reduksjon i strafferammene og straffeutmålingen for narkotikaovertredelser. Stoltenberg-utvalget viste, på lik linje med Venstres landsmøte i 2010, til at man skulle se til Portugal og deres modell for avkriminalisering for eget bruk. Regjeringens rusreformutvalg slo fast i 2019 at straff ikke begrenser rusbruk. Det er utdypet i en 416 sider lang fagrapport med internasjonal forskning og erfaringer fra andre land. I motsetning til Nordlys mener Venstre at vi må lytte til kunnskap og fagfolk.

Mens Nordlys kun peker på høringssvaret fra Folkehelseinstituttet, så er retningen som regjeringen nå foreslår for Norges narkotikapolitikk i tråd med anbefalinger fra alle FN-organer, som FNs kontor for narkotika og kriminalitet, Det internasjonale narkotikakontrollbyrået, Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter. Vi har lyttet til Helsedirektoratet, Advokatforeningen, Politihøgskolen, Norsk psykologforening, Universitetssykehuset Nord-Norge og mange flere. Erkjennelsen er at skal vi få til en økt verdighet for rusavhengige må vi slutte å straffeforfølge mennesker som er syke og trenger helsehjelp. Skal vi bekjempe narkotika gjør vi ikke det med å forfølge rusavhengige, men rette innsatsen inn mot bakmennene. Vi håper Arbeiderpartiet forvalter Thorvald Stoltenbergs arv og støtter rusreformen på Stortinget.

Venstre har i mange år vært tidlig ute med å foreslå endringer som har gjort ruspolitikken i Norge mer human. Enten det handler om å gi milliarder av kroner til oppfølging av rusavhengige, tillate heroinassistert behandling for de tyngste brukerne eller åpne sprøyterom som hindrer overdosedødsfall. Med dette forslaget vil vi endelig sette punktum for mange tiår med en feilslått ruspolitikk. Med Venstre i regjering skal rusavhengige endelig få hjelp framfor straff.