(Nettavisen) Er du en av dem som tar frem gressklipperen på søndager, og tenker at det er helt greit – ja, da bør du kanskje tenke deg om en gang til før du begynner å støye for naboen.

– Vi har en lov om helligdagsfred, og den sier at man ikke skal drive med unødig støy. Det vil si at det skal være ro for naboene, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i forbrukerorganisasjonen Huseierne, til Nettavisen.

Det betyr at man ikke skal bruke støyende maskiner, som gressklipper, kantklipper eller en motorsag på søndager og på alle offentlige helligdager.

– Så er det en utfordring, for loven er under press. Man jobber i ukedagene og har mer tid i helgene, så folk tenker at «kan jeg ikke få lov til å gjøre det likevel», sier Pihl.

Dette risikerer du

I loven om helligdagsfred, som sist ble oppdatert i 1995, står det derimot helt tydelig at:

«På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet».

Men loven gjelder ikke bare i kirketiden søndag formiddag, som mange kanskje tror:

– Den gjelder hele søndagen, og på alle helligdager, påpeker Pihl.

Og bryter du loven risikerer du bøter på flere tusen kroner. Bøtene varierer, men for noen år siden truet politiet i Telemark med bøter på 3000 kroner for brudd på loven.

– Det som stort sett vil skje er at politiet blir ringt opp og så kommer de og ber deg om å slutte. Du kan bli bøtelagt, men det skjer nok i de færreste tilfellene, tror han.

Det er likevel et unntak, og det er den offentlige fridagen 1. mai. Fordi dagen er en høytidsdag og ikke en helligdag, omfattes den ikke av loven om helligdagsfred.

– Så da kan man faktisk klippen plenen, sier Pihl.

Støy kan gå langt

Hans klare råd er å snakke med naboen om du likevel vil klippe plenen på en søndag.

– Det er noen steder man ringer politiet med en gang, og det er veldig dumt. Gå heller og snakk med naboen. Da vil man stort sett finne en god løsning, det er vår erfaring.

– Ha et godt forhold til naboen din, det kan være en god investering, sier Pihl.

Men sier naboen at det er greit at du klipper plenen, er det viktig å huske på at det likevel kan være andre som plages.

– Selv om man snakker med naboene ved siden av så kan støyen gå ganske langt, understreker Pihl, og viser til at det også er forskjell på om du bor i tettbygd strøk eller mer grisgrendt dersom du tar deg en rusletur med gressklipperen en søndag.

Det er også en del som tar kontakt med Huseierne for å spørre om råd.

– Det er en del som kommer med spørsmål til oss knyttet til helligdagsfred. De spør sjeldent om egen støy, men om naboens og hvordan det kan håndteres, forteller han.

Han tror det også vil bli en ekstra utfordring i sommer, når mange skal på hytta.

– På hytta er det et annet tankesett, og der er man stort sett bare i helgene. Men igjen, snakk med naboene før du starter med arbeidet. Det kommer jo også an på hvor hytta ligger, sier Pihl, og legger samtidig til:

– De som veldig gjerne vil klippe gresset på en søndag, kan bruke robotgressklipper. Det er ikke gressklipping som er forbudt, men støyen, sier han.

Dette irriterer også

Men det er ikke bare gressklipping som folk klager på - og som omfattes av loven om helligdagsfred. All aktivitet med maskiner som støyer er etter loven forbudt.

– Vi har sett noen flere henvendelser i år når folk har vært hjemme. Det kan like gjerne være oppussingsstøy, bruk av motorsag og maskiner som støyer, sier Pihl.

Også her er rådet hans å varsle naboene dine på forhånd.

– Toleransen er høyere om man er varslet, og flere har nok litt høyere toleranse for oppussing, fordi det er prosjekter som går og må bli ferdig. Mens gressklipping må du kunne klare å putte inn en time torsdag kveld, sier han.

En annen ting mange gjør i helgene, er å vaske bilen med en høytrykksspyler. Også det har folk en høyere toleranse for selv på søndager, selv om det bråker ganske mye.

Det er også et annet unntak fra loven som er verdt å merke seg:

– På vinteren kan du bruke snøfreser på søndager, fordi snøen må jo måkes, sier Pihl.

Bruke trampoline?

Sommeren er uansett en høytid for nabokrangler, om vi vil det eller ikke.

– Det hender at slike saker går inn i retten, og det er det som er litt dumt. Nå får man stort sett forlik, så begge parter er misfornøyd, men man har ikke løst selve naboforholdet. Derfor kommer vi med vårt standardråd, prøv å snakk med naboen i stedet for å eskalere konflikten, sier Pihl.

I tillegg til støy går kranglene ofte på høyde på hekk og trær hos naboen, og at det skjermer for sola. En annen ting som mange tar kontakt med Huseierne om, er trampoliner, som har poppet opp i hagene rundt omkring.

– Barn gir litt støy det, uansett. Det har man jo hatt i alle tider i ulike former, så det er nok innenfor hva som er lov, selv på en søndag, konstaterer forbrukersjefen.

Men plasserer naboen trampolina helt inntil gjerdet ditt, så kan man snakke med naboen og høre om det er et annet sted å plassere den, er Pihls råd.

En ting som det også ofte klages på, som er en gjenganger som politiet ofte må rykke ut på særlig i storbyene nå på sommeren, er feststøy.

– Det varierer veldig med varmen. Så i juni har det vært mye av det. Klart det skal være ro om natta, og der gjelder det også å ta hensyn og å ha varslet på forhånd. Et nabovarsel er ikke et fripass, men du øker toleransegrensen, sier Pihl.

I mange sameier og borettslag er det regler for at det skal være ro etter klokken 23 på kvelden, og brudd på dette kan føre til sanksjoner eller i verste fall utkastelse.

Støyforening: – Loven må bestå

Generalsekretær i Norsk forening mot støy, Ulf Winther, mener det er viktig at vi beholder loven om helligdagsfred.

– Det er en lov som fungerer veldig fint for å sørge for at det er noen tider i uka hvor man kan regne med at det er ro rundt seg. Det er et gode vi ikke vil være foruten, og er en garanti for stillhet, sier Winther til Nettavisen.

I loven står det at formålet med loven er «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet».

– Det er en gammel lov, men den har en høyst moderne funksjon ved å sikre tilgang på stillhet for mennesker i dag. Vi synes det er en god ting at folk kjenner litt på stillheten også. Etter travle dager så er det bare søndagen du har fri, sier han.

– Det er sunt med stillhet

– Hva er så bra med stillhet?

– Det er sunt med stillhet. Når vi hører lyder så opptar det en del. Stillhet gir tid til å gå litt dypere inn i deg selv og roe ned, det er bra, sier Winther.

Han viser til at konstant støy over tid, kan få store konsekvenser.

– På lang sikt kan det gå utover helsa. Det fremmer stressreaksjoner som etter år kan være sykdomsfremmende. Fremmed lyd invaderer jo din private sfære, og det påvirker deg. Det holder bare at naboen spiller musikk du ikke liker, sier han.