(Nordnorsk debatt)

Direktørene ved de nordnorske sykehusene har sammen med direktøren i Helse Nord skrevet kronikk i Dagens Medisin. Det har blitt den mest overflødige ordflom hittil i 2022.

Dette burde pasientene i nord blitt spart for. For reell kriseforståelse er det lite av i skriftstykket. Det er så drøvtygd av kommunikasjonsrådgivere at alt meningsinnhold med substans er skrevet ned i et stort sort hull.

Hensikten ser ut til å være å skape et inntrykk av fellesskap. Men artikkelen er i virkeligheten lett å tolke som et budskap som kun utvikler fellesskap på ett punkt: Man lager seg et revehi så full av utganger at det enkelte lokalsykehus kan håpe den økonomiske krisen glir over, deretter kan alle fortsette å pusle med sitt og sløsingen med offentlige midler kan fortsette i kjent stil.

For eksempel skriver direktørene at man “kanskje må akseptere at vi funksjonsfordeler ytterligere slik at ikke alle gjør alt”.

Gjesp. Et stort “kanskje” altså, fra folk som er godt gasjerte for å lede og prioritere. Men har de evnen til det? Det er den samme gruppen ledere som sender spørsmålet om hvorvidt man i Nord-Norge skal følge nasjonale retningslinjer for kreftbehandling ut på høring. På høring!

Det er bare i Helse Nord slike helsepolitiske revynumre kan bli satt opp som gratisforestilling. Styret i Helse Nord har jo nettopp vedtatt at de nasjonale kvalitetskravene skal følges. Har direktørene fortrengt det allerede? Og har de ikke fått med seg at kreftforeningen nettopp slo en knallhard alarm om kvaliteten på kreftbehandling i nord?

Det ser altså ut som en studie i arroganse og ansvarsfraskrivelse. De få konkrete tiltakene sykehusdirektørene nevner for å bukt med de galopperende underskuddene er tynn suppe; flere digitale konsultasjoner og bedre innkjøpsrutiner.

Det er musepiss i Barentshavet. Det endrer ikke hovedbildet i nord, som er en altfor ekstrem desentralisering av komplisert behandling, som både har ført til den dårligste kvaliteten og den laveste kostnadseffektiviteten i landet.

Følgeskadene av denne runddansen er godt kjent gjennom mange år. Det er lavt volum for spesialister som får lite trening, samtidig svekkes legeutdanningen i nord. Det betyr en forverring av rekrutteringsproblemene i helsevesenet, og sist men ikke minst; den sørgelige utarmingen av universitetssykehuset går fra vondt til verre.

Realiteten er at den ødeleggende PCI-logikken i Helse Nord nå blir avkledd til skinnet, men at ingen av lederne vil innrømme det. Hvis direktørene hadde hatt troverdighet, ville de jo våget å ta tak i det åpenbare først.

Men da måtte de jo ta upopulære beslutninger, statuere et eksempel og legge ned PCI-tilbudet i Bodø. Det kan overtas av universitetssykehuset uten tilførsel av ekstra ressurser, ingen kommer til å få dårligere helse eller dø av det. Men det reduserer underskuddene i Helse Nord med kanskje 50 millioner kroner i året.

I stedet for å presentere tomme tønner i Dagens Medisin, burde direktørene bruke tiden sin på å lage en haste-utredning over hvilke unødvendige dobbeltilbud i helseregionen som raskt kan legges ned. Da sparer man penger som kan brukes på rus og psykiatri, det virkelige stebarnet i helseregionen.

Veldig mye av krisen kan og må Helse Nord løse selv uten å rope om mer penger. Men det krever tydeligere ledelse enn det vi er vitne til nå. Å gi opp å skrive skolestiler i Dagens Medisin vil kanskje også være en god start på bedre ressursutnyttelse i hverdagen.

På ett punkt burde imidlertid sykehusdirektørene virkelig adressere helseminister Ingvild Kjerkol. Det er nokså merkelig at ikke en Ap-ledet regjering setter ned foten for de private vikarbyråenes kyniske utnyttelse av situasjonen i Nord-Norge.

Hvor lenge kan Kjerkol og Støre sitte stille og se på at ansatte ved de offentlige sykehusene sier opp sine jobber og deretter leier seg seg selv ut til dobbel pris? Det er en blodtapping av budsjettene som ikke kan fortsette.