(Nordnorsk debatt)

Tråleren Breitind ble døpt i Tromsø i ettermiddag. Før den fikk ei flaske i skutesida fra sin gudmor Karin Nergård hadde den allerede rukket fire turer til havs. Det er en fin historie om Fiskeri-Norge dette: Bygd ved Vard Brattvåg på Vestlandet på oppdrag for Nergård-rederiet, en tradisjonsrik virksomhet i Tromsø og Senja. Dermed er det først skapt arbeidsplasser i norsk verftsindustri, og nå til havs og på fiskeforedlingsbedrifter på land.

Fiskebåten – som er oppkalt etter det høyeste fjellet på Senja - drives delvis med batteri for å redusere dieselforbruk og redusere utslipp. Det er på alle måter et mektig skip som blir satt i drift, noe ganske annet enn de første trålerne som opererte med kvoter her nordpå. De hadde i dag knapt fått plass på akterdekket på Breitind.

Prislappen er en halv milliard kroner. Det mangler ikke på bekvemmeligheter for mannskapet verken i messa, lugarene eller noen av de andre sonene ombord. Rekrutteringen fra skoleverket til fiskeflåten er økende, de skal ha en god arbeidsplass ombord, og Breitind har allerede fire lærlinger om bord.

Det viser at de unge har trua på næringen. Det gjør de lurt i. For det er store penger i fisk og har vært det en god stund. Fra Senja eksporteres det fisk for 12 milliarder kroner i året. Det finnes 130 fiskefartøy på øya og en rekke bedrifter som eksporterer laks og torsk for full maskin. Nergård-konsernet investerer selv i tre trålere på knappe fire år.

Langs kysten har man tradisjon for å sette det klassiske kystfisket opp mot industrielt trålfiske. Det kan fremstå som en konstruert motsetning. Så lenge fisket foregår på naturens egne premisser er det plass til begge kategorier. Selv om det er sårt at eierskapet til en gigant som Nergård har forsvunnet ut av landsdelen.

Men Nergård har likevel beholdt posisjonen som en hjørnesteinsbedrift i nord. Det har blitt drevet samfunnsbygging helt siden den spede starten i en familiebedrift på 1980-tallet. De nye eierne styrer et konglomerat av ulike selskaper og har sørget for en sterk modernisering som utvikler den nordnorske fiskerigiganten videre.

Direktøren Tommy Torvanger er en dyktig strateg med innsikt i fiskerinæringens muligheter og fallgruver. De er det ikke få av for de som trår feil. Men Torvanger navigerer trygt med store overskudd og et langsiktig perspektiv.

Uansett er dåpen av Breitind også en anledning også en anledning til å avlive noen seige myter. Nord-Norges sjømatnæring er utrolig lønnsom og en viktig komponent i hele landets økonomi. Ingen trenger å komme her og påstå at det ikke skapes verdier i Nord-Norge.

I alt snakket i om havvind og den nye tapsfortellingen og om hvor galt alt kan gå for Norge uten disse vindmøllene, glemmer vi lett at Norge er en nasjon som er bygd på ryggen av mat fra havet. Og hvordan blir egentlig samlivet mellom havmøllene og båtene der ute på havet? Det kan fort bli ganske konfliktfylt.

Når et nytt fartøy tas i bruk er det en påminnelse om de store rikdommene som reproduserer seg selv ute i havet. Det skaper store inntekter til nasjonen og har i tillegg blitt brennende aktuelt som en del av vår felles matsikkerhet.

Det er bare å ønske mannskapet på Breitind hell og lykke på de store fiskefeltene. De gjør en viktig jobb.