Gå til sidens hovedinnhold

En helt vanlig mann

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Trygve Slagsvold Vedum tok Norge med hjem til Ilseng da han åpnet landsmøtet fredag.

Det hele var på direkten og uten manus, som en reportasje med finstemt regi. Kaffekoppen i hånda, sin gamle far og mentor på andre sida av bordet, den gamle Volvoen på gårdstunet. Det er en dieselbil.

Så vandret Vedum over egne jorder i solskinnet der på Hedmarken, og videre til den gamle grendeskolen sin, der forfallet har tatt satt inn og malingen flakker av i takt med offentlig armod.

Underveis kom hele perleraden av retorikk som har truffet en nerve i Norge; lensmannskontorene, rovdyrene, sentralisering av arbeidsplasser og tjenester og makt, sammenslåingen av kommuner og fylker.

Det er nøkkelen til døra Vedum har åpnet på vidt gap for velgerne; et blikk på Norge nedenfra og opp, en stemme inn i avmakten som har oppstått med utenforskap og marginalisering. Det er et omskrevet kapittel i det breie, folkelige perspektivet som en gang var sosialdemokratiets glansnummer. Mye av dreieboken har Vedum hentet fra Kåre Dybvad og andre i kretsen rundt den danske statsministeren Mette Frederiksen.

Det har klangbunn i et land der elitene trøster seg med at by mot land er et slags populistisk narrativ, og ikke basert på erfaringer fra ekte hverdagsliv.

For å forstå hvor spektakulært dette kan slå tilbake, er det bare å reise til Storbritannia, før og etter Brexit-valget.

Der ligger Labour med brukket rygg etter ha snudd ryggen til vanlige folk i distriktene, og bundet seg til masten sammen med de såkalt progressive elitene i storbyene.

Det var som en norsk motvekt til dette Vedum holdt av de mest interessante landsmøtetalene noensinne, uansett parti, kanskje var det også et veiskille i politisk kommunikasjon, selv om det hele også var forhåndsredigert show.

Vi skal lytte, se og forstå, sa Vedum, men dagen før hadde han selv vist at det fort kan oppstå voksesmerter. Bråk om fiskekvoter til kystsamfunn i nord viser utfordringene partiet møter i spennet mellom landsdeler der interesser krysser hverandre.

Her lente Senterpartiet seg på en utdatert fortelling om Norges Fiskarlag som talerør for kystens interesser. Men Fiskarlaget er i dag en interesseorganisasjon for rike redere, med lav legitimitet i de fleste kystsamfunn.

For åtte år siden hadde Senterpartiet 3,7 prosent i Finnmark og saken ville blitt oversett. Nå er oppslutningen nær tidoblet og oppstyret rundt omfordeling av kvoter reflekterer nettopp det.

Vedum hadde undervurdert ansvaret det medfører å ha blitt det største partiet i Nord-Norge, med noen nye veivalg som kanskje får de gamle senterpartihøvdingene på Møre til å se rødt.

Noe av Vedums suksess skyldes at han og partiet har vokst i takt med forakten han møter hos de etablere elitene. Han er selvbevisst og vet godt hvilken type motmakt han representerer i store deler av landet. Å bli latterliggjort i Oslos indre bydeler virker mobiliserende på de han henvender seg til.

Distriktsopprøret i Norge har fått en klassedimensjon som er underkommunisert, men som Senterpartiet har identifisert. Det er ikke fjøslukta som har gjort Senterpartiet til valgvinnere tre ganger på rad. Det er kabinpersonale i Widerøe, politibetjenter, hjemmesjukepleiere og drosjesjåførene som er de nye medlemmene og velgerne.

Her har Vedum spent buen høyt. Det høres vakkert ut når han ber om tillit til å ta vare på det Norge vi er så glade i. Men i det Norge vi er glade i, er både urbaniseringen og en aldrende distriktsbefolkning del av en internasjonal trend. Også byene i Nord-Norge er en del av periferien, og Senterpartiet mangler en politikk for dem.

Problemet er at Vedum lover så mye på kort tid som han neppe kan holde. Derfor kommer han også til å skuffe mange. For etter å ha inntatt regjeringskontorene starter den seige jobben med å prioritere i takt med fallende inntekter til statskassen.

Da kan Marit Arnstad innta Finansdepartementet, og euforien fra det digitale Sp-landsmøtet kan fort bli en dør som slamres hardt og brutalt i magen på de som tror på mirakler eller enkle løsninger.

Kommentarer til denne saken