• DEBATT: Enig eller uenig med Egon? Si din mening nederst i artikkelen

Sponsing er en dyd av nødvendighet og en faktor kulturlivet er fullstendig avhengig av. Likevel har det vært en slags gentlemen's agreement at sponsorer holder seg unna innholdet til det de sponser. Med innføringen av by:Larms StatoilHydro-stipend har denne uskrevne overenskomsten fått seg en kraftig slagside, faktisk så kraftig at bandet Ungdomskulen valgte å takke nei til å bli nominert, til tross for at de var en av ti utvalgte til å vinne hele smørja.

Det er nemlig ikke småtteri StatoilHydro har forlangt at vinneren skal gå med på for å få den nokså romslige summen 800.000 kroner. Det ene kravet er forståelig, nemlig at artisten ikke skal ha lov til å bytte navn de nærmeste tre årene. De andre kravene er mildt sagt superdrøye: Det er ikke lov å bytte ut medlemmer i bandet, bandet har ikke lov å endre sjanger under støtteperioden og de har heller ikke anledning til å uttale seg negativt om bidragsyteren StatoilHydro i stipendets treårige virketid. Spesielt, må jeg si, da dette med klar margin er begrensninger ingen burde gå med på i et land som liker å se på seg selv som fritt og demokratisk.

StatoilHydros intensjoner med dette såkalte stipendet er selvsagt å skape positiv blest rundt seg selv for på sikt å tjene penger. Slik fungerer all sponsing, og i dette tilfellet er det ikke akkurat snakk om et lite foretak drevet av idealister.

StatoilHydro er Norges uten sidestykke mest lukrative selskap. Med over 30.000. ansatte og med en anslått markedsverdi på cirka 600 milliarder kroner får selskapet de fleste andre til å fremstå som smårollinger. De driver virksomhet i nær førti forskjellige land og er per i dag et av verdens femti største selskaper uansett bransje.

Og den største aksjonæren er Den norske stat som sitter på over 60 prosent av aksjene. At de derfor lar det dryppe noen oljedråper på norsk kulturliv er egentlig ikke mer enn rett og rimelig, men at de skal sette retningslinjer for hvordan kulturelle aktører ytrer seg, politisk som kulturelt, er rimelig oppsiktsvekkende.

Og det har i hvert fall ingen verdens ting med begrepet «stipend» å gjøre. For det første: Hva er det de frykter? At en rockartist skal kritisere dem? Vi snakker om et selskap som selv Aftenposten hevder at løper udemokratiske lands regimers ærender, som er tungt involvert i planene til den sterkt kritisk omtalte Shtokman-utbyggingen, et selskap som har vasset til knes i både miljøpolitiske problemer og løftebrudd i forbindelse med Snehvit-prosjektet på Melkøya, og et selskap som rett før jul spydde vanvittige 4000 tonn råolje rett ut i åpent hav under en arbeidsulykke på Kvitebjørn.

Skal ikke et slikt selskap kritiseres av kulturlivet? I 2008 burde det nærmest være en selvfølge.

Og hvem i selskapet skal vurdere om årets vinner Ida Maria opererer i sitt eget genrelandskap? Skal administrerende direktør Helge Lund opprette et genreutvalg for å se til at hun spiller den rette avarten av rock? Spesielt, må jeg igjen si.

Og bare for å understreke den trøstesløst grelle ironien i det:

Da Ida Maria natt til søndag mottok «stipendet» (utdelt av juryformann Magne Furuholmen, en mann som selv mottok en hemmelig – og sikkert ikke ubetydelig – sum for å opptre i Frognerparken med a-ha under Hydros 100-årsjubileum i 2005) uttalte hun at «dette var jævlig mye penger» og at nå skulle hun jaggu kjøpe klimakvoter for pengene, siden hun og bandet bruker så mye fossilt brennstoff på å turnere i inn- og utland, og at det er bedre å påvirke fra innsiden enn å sutre fra utsiden. Det siste som et spark i siden til Ungdomskulen, liksom.

Vel, 800.000 er jævlig mye penger. For et band. For StatoilHydro er det derimot lommerusk for å innynde seg i et nytt, og det de sikkert selv kaller «et spennende miljø». 800.000 kroner er med estimerte inntekter for 2008 og dagens rekordlave dollarkurs noe de bruker ganske nøyaktig skarve ett minutt på å hente inn.

Å kjøpe klimakvoter for StatoilHydro-penger er som å knulle for dyden. Å påvirke fra utsiden, uten å motta avlat fra den du kritiserer, er ikke sutring. Det kalles integritet.

Og derfor er det bandet Ungdomskulen som er de virkelige vinnerne i denne sammenhengen.

  • DEBATT: Enig eller uenig med Egon? Si din mening her: