For to uker siden passerte Mariah Carey Elvis Presley i antall nummer én-hits på den amerikanske Billboard-lista. Det er selvsagt objektivt imponerende. Kun The Beatles troner over henne på denne lista nå. Parallelt med dette er det flere kulturskribenter her til lands som ser på dette som en definert anerkjennelse av Carey, samtidig som det stilles spørsmålstegn ved både Elvis' og bransjekonkurrent Madonnas «påståtte» storhet.

For å forklare Madonnas mangelfulle kvaliteter understrekes det at hun bare er sånn passe til å synge, og iallfall sammenlignet med Mariah Carey, og allerede her faller jeg kraftig av. Hvis dette ene og alene skulle være den målbare enheten for å vurdere en artists kvaliteter, kunne alle plateselskaper enkelt og greit sende alle potensielle nysigneringer til en sangpedagog og la ansvaret på om det bør bli en signering eller ikke ligge der. Når dét likevel ikke skjer har det enkelt og greit å gjøre med at en artist kan ha opptil flere kvaliteter på en gang, for ikke å glemme den såkalte x-faktoren. Det er dessuten fristende å understreke at Sissel Kyrkjebø ikke nødvendigvis er en mer interessant og kvalitativt viktig artist enn Bob Dylan, Neil Young, PJ Harvey eller Robert Plant om hun synger aldri så rent.

Det som derimot forundrer meg i sammenligningen med Madonna er at Careys nylige Billboard-bragd omgjøres til en lovmessighet i den retning at hun fortjener minst like mye kred som sin kollega. Siden jeg selv ikke er spesielt fan av noen av dem, føles det uansett presserende å minne om at Madonna totalt sett har solgt mye mer skiver enn Carey, og ikke minst: hun har slått stort gjennom i både USA og Europa. Hennes hit fra 2005, Hung Up, nådde en førsteplass i 45 (førtifem!) forskjellige land, og hva angår USA har Madonna hatt ikke helt ubetydelige 37 hits på Topp 10-lista, mer enn noen annen i verden, ja til og med én mer enn Elvis Presley. Så la oss slippe å høre mer talldokumentert materiale for å hylle Carey sammenlignet med Madonna. Ironisk nok har heller ikke tall noen gang vært synonymt med kvalitet, og spesielt ikke blant kulturskribenter; med mindre man mener at Spiderman og Shrek 2 er blant verdens beste filmer noensinne, at Grandiosa er bedre enn all mat som serveres her til lands eller at Heidi Hauge og Jenny Jenssen ga ut bedre skiver enn Johnny Cash på nittitallet.

Det som likevel er mest fantastisk med forsøket på å skape en debatt om smak er at flere i fullt alvor mener man bør sammenligne Elvis Presley med Mariah Carey. Og – NEI! – jeg er ikke en kjønnsfascist, men dette er som å sammenligne den kvinnelige skihopperen Anette Sagen med Bjørn Dæhlie eller Kjetil Andre Aamodt, og selv dét er ikke i nærheten av å illustrere tilstrekkelig hvor idiotisk sammenligningen er. Det har heller ikke en dritt å gjøre med hva man enn måtte mene om musikken til Elvis, eller om man liker Careys Always Be My Baby bedre enn Elvis' Love Me Tender. Carey og Elvis er nemlig ikke engang i samme kategori eller liga utover det faktum at de begge synger. «Men Elvis skrev jo ikke sangene sine selv!», hører jeg det hyles i det fjerne. Greit nok, men Elvis forandret verden, uansett hvor fristende det måtte føles å gjøre narr av hans fedme, dopmisbruk og sørgelige endelikt.

Argumentet er nemlig hundre prosent irrelevant og har samme saklighetsgrad som om man skulle betvile Maradonas genialitet basert på at han bare var en av totalt elleve spillere på banen eller at Dæhlie ikke smurte skiene sine selv. Og når hører man denne argumentasjonen brukt mot Leif Ove Andsnes eller Kringkastingsorkesteret (som man sleivete og ertende kan hevde at bedriver finkulturell karaoke basert på forhistoriske komposisjoner)? Selvsagt aldri.

Elvis forandret hele populærkulturen mens han levde og har fortsatt en større betydning for utviklingen av pop- og rockmusikk enn noen annen. Og for ordens skyld: han var dritgod til å synge og har solgt over fem hundre millioner plater. Så Carey kan være så mye popdronning hun bare vil for min del, men la ikke dét gli over i den komplette idioti, og husk dessuten følgende: FAEN IKKE KØDD MED KONGEN!