Onsdag i forrige uke kunne vi lese et digert oppslag i Dagbladet med krigstypeoverskriften «SKREMT av narko-politiet». Undertittelen var «Arrangørene frykter at stjernene dropper Skandinavia». Bakgrunnen for den triste sjokknyheten var at profilerte artister som Pete Doherty, Snoop Dog, Amy Winehouse, Axl Rose og Steve O, og nå sist rapperen Busta Rhymes, i tur og orden har blitt skadelidende for det skandinaviske politiets kåthet i henhold til å pågripe artister i narkorazzier.

Sett fra utsiden er det langt fra umulig å se på den skandinaviske vellykketheten med en viss fascinasjon. Spesielt Norge og nordmenn, som vasser i bisart mye penger, samtidig som det er typisk norsk å være dritgod i å klage på alt fra bensin-, pølse og ølpriser til situasjonen i Helse-Norge, til tross for en absurd høy velstand og en rekordlav arbeidsledighet. At noen kan finne på å stille seg undrende til dette, ja sågar reagere med avsky, burde i så måte ikke være noen bombe.

Selv med disse forholdene tatt i betraktning er det likevel vanskelig å se at artister vegrer seg mot å komme til oss pga. narkolovgivningen i landet. For det første tror jeg at de – hvor frynsete rykte de enn måtte ha – ikke setter opp sine turnéruter utelukkende basert på de aktuelle landenes narkopolitikk. Norge er kjent for høy standard på teknisk utstyr, hoteller og mat, samt at det jevnt over er godt publikumsoppmøte på konsertene. Og ikke minst: Arrangørene betaler bra.

Hvis vi til tross for dette velger å gå inn på logikken framstilt i Dagbladet (altså at myndighetenes narkotikapolitikk gjør at man kan begynne å frykte en sviktende tilstrømning av utenlandske artister til landet) kan vi uansett bare karakterisere hele saken deres som rein nonsens og et digert ULV! ULV!-rop. For vi er nemlig best i klassen også når det kommer til narkotika, og da snakker jeg om skikkelig sterk og farlig narkotika, og ikke bare de milde landbruksproduktene Amy Winehouse røkte på et hotellrom i Bergen. Nei da, her er det kraftigere lut som gjelder, og vi snakker da om narkotika som forårsaker overdoser i Det Norske Huset.

Ferske tall offentliggjort 14.april i år kunne avdekke at det i Norge døde 244 mennesker av overdoser narkotika bare i 2007. Her er vi kun slått på målstreken av Danmark og England, og da snakker vi om antall døde mennesker og ikke antall overdoser fordelt på innbyggertall. Det skulle tatt seg ut. Med andre ord slår vi land som Frankrike (64 mill. innbyggere), Spania (40 mill.), Italia (58 mill) og Tyskland (83 mill.). Hadde kanskje vært litt gøyere å slå de samme landene i fotball, men pytt pytt, her tar vi det vi får. Dette utgjorde forresten en økning på 25 % på landsbasis og intet mindre enn 50 % bare i Oslo. I praksis betyr dette at denne svimlende økningen hovedsakelig var i hovedstaden. Siden 1996 har forresten intet mindre enn 2400 mennesker dødd av overdoser i herlige Norge (vi snakker da om de som er registrert. Tallet er sikkert høyere). For disse hederlige tallene har Oslo en rekke ganger vært omtalt i nokså sure og negative ordelag av tunge publikasjoner som LA Times og New York Times, og for få dager siden ble Oslo kommune tildelt et fem meter langt og massivt kunstverk kalt The Golden Needle. I begrunnelsen for utnevnelsen sa initiativtaker Alexander Foreman i nystartede World Awards Inc følgende:

«Til tross for at andre storbyer i den vestlige verden, for eksempel Lisboa, har store problemer med rusavhengige, stikker Oslo i lille og idylliske Norge seg ut som en by som på tross av et massivt velferdsapparat ikke evner å hanskes med heroin- og overdoseproblemene».

Jeg tipper ordfører Fabian Stang strutter av begeistring. Og i samme sleng kan han derfor bare invitere så mange artister han vil til hovedstaden, for her bugner det formelig over av godsaker. Så bare kom Axl, Snoop, Amy, Busta og alle dere andre, og slapp HELT av! Her har vi nemlig mistet fullstendig kontroll. Ikke bryr vi oss heller; ja, bortsett fra i festtaler og under valgkamper, men det er jo en helt annen sak.