I går fylte allmennkringkasteren NRK 75 år, et jubileum det er all grunn til å bejuble, men som heller ikke fratar oss retten til å sette spørsmålstegn ved deler av sendeflata til landets suverent største mediebedrift.

Siden vi snakker om et såpass stort og rundt jubileumstall skal jeg utvise storsinn ved å lansere en foreløpig helt gratis programidé, som vil styrke kanalen i deres totalt manglende evner til å ta populærmusikk på alvor. Og allerede nå hører jeg selvrettferdige og forurettede meldinger fra samtlige kanalsjefer og haugevis av programledere. De vil selvsagt hevde at de spiller mer musikk enn noen andre, at de har endeløse eksempler på musikkprogram for både radio og TV og at dette er et prioritert satsingsområde for NRK. Greit nok, men at man er bedre enn sine konkurrenter er ikke synonymt med at man er bra. Dessuten er det aldri noen som har blitt vesentlig bedre av å hvile på egne laurbær.

Når jeg snakker om musikkprogrammer mener jeg heller ikke at NRK aldri slipper til musikk på mange av sine kanaler. Selvsagt gjør de det. Likevel mangler moderkanalen NRK1 fullstendig et musikkprogram som i beste sendetid tar musikk ordentlig på alvor, og dét er en kulturell dødssynd.

Helt siden Claus Wiese i sine glansdager reklamerte gratis for enhver svensk syngedame som ga ut plate (Lisa Ekdahl, Stina Nordenstam, Lisa Nilsson og hva de nå het alle sammen), har opptredener fra populære artister på hovedkanalen primært vært rene introduksjoner av aktuelle artister, supplert med korte, temmelig innholdsløse og ofte pinlige intervjuer, der artisten/bandet blir stilt spørsmål i kategorien «Hva handler den nye plata om?», «Hva er forskjellen på den nye og den forrige plata» og, hvis man har vært så heldig å ha en utenlandsk artist som gjest: «Hva synes du om Norge» eller «Er du inspirert av

a-ha (med et underliggende «Vær så snill: Si ja!»). Andre programmer der musikk utgjør basisen for underholdningen har i stor grad vært heseblesende karaokekonkurranser med kjendiser og maniske programledere, platte trønderforsøk på å ta det folkelige på pulsen og stupide tevlinger mellom håpefulle og potensielle barnestjerner.

De andre kanalene er ikke noe bedre, men de fyller ikke 75 år denne uken, de lever av reklamepenger og jeg forventer heller ingenting av dem. La de bare ha «Idol», «Sangstjerner» og klamt folkelige allsangprogrammer for seg selv; programmer som er like tiltalende som et barnebasseng på en campingplass i nord-Sverige; grunt, lunkent, pisstinkende og enerverende støyete.

Derfor ønsker jeg at NRK skal gå i bresjen med et musikkprogram som tar musikk på ordentlig alvor, og der selve programmets innhold er musikk. Og jeg vil det skal ledes av en profilert og oppegående musiker. Jeg foreslår herved Åge Aleksandersen. Et program der Åge kan intervjue – og gjerne spille sammen med – alt fra Madrugada, Turboneger, Lene Marlin, Real Ones, Motorpsycho, Bertine Zetlitz, Thomas Dybdahl, Christel Alsos, Ole Paus, Bjørn Eidsvåg, Paperboys, Ane Brun til Nora Brockstedt.

Åge har blitt stilt alle de teite spørsmålene som er mulig å hoste opp; fra de minste lokalavisene som ikke vet hvem han er, via snørrhovne akersgatesoldater til nærradiostasjoner med uforberedte programledere som lurer på hva han synes om tennis eller hardangersøm. Og som driter i musikken hans. Ergo vet han alt om hvordan det ikke skal gjøres, og det er ofte et brillefint ståsted for å gjøre det bra selv. I USA gjorde både Johnny Cash og Tom Jones stor suksess med det samme.

Nå er det på tide at NRK1 tør å satse på et musikkprogram der musikken står i fokus, og ikke med et program som går i opptak midt på natta på NRK3 eller bare sendes via internett eller mobiltelefon. Et program der man legger ut selvskudd i inngangspartiet for å beskytte innholdet mot Ivar Dyrhaug, Tore Strømøy, Stian Barsnes Simonsen, Vidar Lønn-Arnesen, Pia Haraldsen og Jenny Jenssen. Da, kjære Krinken, skal jeg ikke bare nøye meg med å gratulere deg med vel overstått. Nei, da skal jeg fanden fløyte meg kjøpe ei kake til deg. For da har du fortjent det.