• DEBATT: Enig eller uenig med Egon? Si din mening nederst i artikkelen!

«Å, herregud, hvorfor skal han skrive om Idol nå igjen? Og nå når det attpåtil er over for en stakket stund», tenker du kanskje. At jeg ikke har tenkt å avsløre en ektefølt kjærlighet til programmet er muligens heller ikke et sjokk. Men følgende må likevel sies:

For tre uker siden dumpa det ned en cd i postkassa med navnet Glenn Lyse på coveret, og jeg ber om å bli trodd når jeg sier at jeg ikke klarte å plassere navnet. Et kjapt søk på nettet ga meg svaret. Han spilte i bandene Nash og Jampack. Ikke hørt om dem, sier du? Det er neppe noe å skjemmes av, men Lyse er altså siste vinner av Idol i Norge. Idol er et tungt etablert programkonsept her til lands. Hver eneste uke på høsten går programmet av stabelen, hundretusener ser på, stemmer på sine favoritter og ler av de mest talentløse kandidatene, de rareste frisyrene og de teiteste kostymene. Og her vil jeg ile til å velsigne folks rett til å gjøre nettopp det. I likhet med kanaler som viser proffboksing – en sport NRK har ansett som så til de grader umoralsk at det ikke var mulig å se på norske skjermer i flere tiår – er det også mulig å slå av Idol eller skifte kanal. Jeg er således helt tydelig på at jeg ikke vil forby Idol eller nekte folk å se på det. For min del må det gjerne opprettes en, ti eller hundre egne TV-kanaler som utelukkende viser Idol tjuefire timer i døgnet. Det som derimot bør endres fra arrangørenes side er programmets undertittel Jakten på en superstjerne, en beskrivelse som selv med massive mengder godvilje er å anse som en dårlig vits.

Siden programmets begynnelse i Norge for fem år siden har programmet avstedkommet én eneste superstjerne, nemlig Idol-Kurt, en artist som mer er unntaket enn regelen. Det var dessuten i den første sesongen og det begynner å bli noen fullmåner siden nå. De andre vinnerne er som følger:

Kjartan Salvesen

- Få måneder etter programmets slutt måtte han avlyse konserter der billettsalget var totalt fraværende. Tre år etter kom han tilbake med ny skive, hyttet med neven og sa at nå skulle han faen meg vise at han ikke var noen forbanna døgnflue. Resultat: Skiva skled inn på en formidabel trettifemteplass på VG-lista, og siden hørte vi ikke noe mer fra verken han eller skiva med den sannsynligvis ufrivillig ironiske tittelen Then Silence.

Jorunn Stiansen

- Den første vinneren som ikke greide å ta førsteplassen på VG-lista, og som føyk ut av hele hopprennet etter bare sju uker, til tross for en markedskampanje verdt mange millioner. Gjorde comeback i fjor og nådde ikke høyere opp enn en sjetteplass på singellistene med låten som bar den sannsynligvis ufrivillig ironiske tittelen Unstable.

Aleksander Denstad With

- Hoho! Alle Idol-fans, ha meg unnskyldt: Denne fyren hadde jeg glemt fullstendig av. Et raskt søk viser også at heller ikke han nådde toppen av VG-lista med skiva Coming Home (ikke en ufrivillig komisk tittel, denne gang iallfall. Det er da noe) og at han var ute av det gode selskap allerede før julesalget hadde kommet ordentlig i gang.

Glenn Lyse

- I inneværende øyeblikk ligger han på niendeplass på VG-lista etter bare to uker i manesjen. Min spådom er at TIL vil vinne Champions League lenge før han bykser oppover lista.

Idol har aldri dreid seg om å jakte på en superstjerne. Idol er derimot et sirkus som dreier seg om å skvise mest mulig penger av en artist på kortest mulig tid mens folk fortsatt husker navnet på vedkommende, og det er ikke særlig lenge. Selskapet SonyBMG har forpliktet seg til å gi søppelet ut, og har også ofte vist seg å være smarte nok til å avstå retten på opsjon til fremtidige utgivelser. Så derfor, du unge og håpefulle: Hvis du melder deg på Idol bør du ikke gjøre det om du ønsker å bli beundret som musiker. Sjansen for at du skal bli beundret av andre enn snørrunger på kjøpesentre og dritfulle (og kåte) autografjegere på julebord og firmafester er nemlig himmelropende liten, og forskjellen på livet ditt før og etter deltagelsen er nok mest merkbart i forhold til at du ikke kan bevege deg offentlig uten å bli plaget av en gjeng idioter som skal ta bilder av deg med mobilkameraene sine. Og akkurat dét er mye mindre gøyalt enn det muligens høres ut som.