• DEBATT: Diskuter saken nederst i artikkelen!

Det er ikke lett å være politisk korrekt, selv om man ikke skal klandre folk for å prøve å være redelig. For, som eksilpolakken Alex så flott sang under veldedighetssangen Sammen for livet: «Tjenk at djet njyyyytter».

I serien nye mageplask har det slått ned et aldri så lite hat trick den siste uka. Først ut er den platedebuterende artisten Ida Maria som nylig gikk midt i et intervju med Dagsavisen da hun ble konfrontert med at ikke alle (deriblant undertegnede) stiller seg fullstendig ukritisk til hennes plan om å kjøpe klimakvoter for stipendet hun har fått av oljegiganten StatoilHydro.

Det eneste hun ville si om den saken var at hun selv mener det er bedre å påvirke systemet «fra innsiden» enn å være såkalt maktesløs på utsiden. En nokså fiffig teori dette, all den tid jeg ikke visste at det å motta et stipend var ensbetydende med å være sjef i bedriften du mottar det fra. Det er som å tro at man styrer Staten fra innsiden ved å motta trygd.

Jeg har ingen problemer med å akseptere at en artist mottar sponsorpenger fra et oljeselskap, men rørdimensjonen på oljeledninga blir for diger til å kunne svelge når dette skal forklares som den optimale tanken til å få StatoilHydro på bedre miljøtanker. Det er nemlig dundrende feil og i beste fall en panisk retorikk for å forsvare en småproblematisk kløft mellom liv og lære.

En annen og litt mer kjent artist er Thom Yorke (vokalisten i Radiohead) som denne uka prater i munnen på seg selv om hvor han vil hen. Han og bandet kom ut med en pressemelding der de oppfordrer samtlige fans til å benytte seg av kollektivtrafikk fra deres hjem til konsertstedene, og dermed bidra til å gjøre den kommende turnéen deres til så optimalt miljømessig som mulig. Samme band fikk også massiv ros i fjor for kun å gjøre sitt siste album tilgjengelig digitalt, og attpåtil gratis (dog med en oppfordring til sine fans om å betale det de selv følte albumet var verdt).

Dermed sparte de miljøet for masse svineri som det produksjon og frakt av skiver innebærer. Man kan snakke på inn- og utpust i flere døgn i strekk om platebransjen og dens moralske mangler og lite ærefulle oppførsel på en rekke felt, men noen stor trussel for miljøet har den aldri vært. At de velger å ta betalt for varene de selger er heller ikke spesielt kontroversielt, da dette er rimelig allmenn praksis i de fleste bransjer.

Ironisk nok fant Radiohead det etter hvert nødvendig å gi ut den digitale skiva si som fysisk vare (les: CD) likevel; deriblant også som en diger vinylboks til den nette sum av førti idealistiske pund. Til The Hollywood Reporter uttalte sågar Yorke forrige uke at dette gratis/betal-det-du-har-råd-til-tilbudet dessverre bare var en engangsforeteelse. Grunn: De tjente ikke nok på det. Haha! Så mye for den idealismen. I tillegg er det fristende å si som en kollega av meg lakonisk skrev i en mail: «Den dagen Yorke selv tar trikken fra Grand Hotel til Spektrum skal jeg droppe taxikjøring til konserter».

Sist ut i denne omgang er svensk-norske Karin Park som har skapt litt småbruduljer i forbindelse med sin turné i Kina. Her har hun stilt opp på konsertene i en singlet med kinesiske tegn som betyr «menneskerettigheter», noe som har generert til dels voldsomme reaksjoner fra illsinte kinesere som ikke synes at menneskerettigheter og de derre Tibet-greiene er noe å bry seg om.

Denne lille protesten er noe jeg på sett og vis har respekt for, men det er bare synd, da, når det samtidig viser seg at Karin Park også er med i konkurransen om å skrive selveste OL-sangen for lekene i Beijing, noe som igjen har fått Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted til å vifte med dobbeltmoral-plakaten. Med rette, må en nesten kunne si.

Det er bra at kjendiser har meninger og at de ønsker å påvirke andre, men da er det samtidig smart å leve etter sine egne formaninger. Det er derfor Petter Stordalen blir gjort til latter når det viser seg at han kjører en diger mercedes i kollektivfeltet eller skryter av å ha sparedusj i sin privat-jet. Det rokker nemlig ved troverdigheten, og er det noe et hvilket som helst image krever, så er det jaggu troverdighet.