Tilgi meg, for jeg har syndet!

Nå er nok toget for undertegnede gått for lenge siden med tanke på gode utsikter for utfallet av et eventuelt møte med St. Peter, men jeg velger å overlate til andre å bekymre seg for det hinsidige. Derimot er det et tema i dette livet som lenge har plaget meg og som trengs å ryddes opp i både nasjonalt og lokalt, og her har jeg selv bidratt til å skape kaoset og rotet.

Klubbkonserter har i dag endt opp med å bli direkte publikumsfiendtlig ved at konsertstart blir stadig senere.

I dag er det slett ikke uvanlig at klubbkonserter begynner nærmere midnatt, og dét attpåtil når det er snakk om vanlige ukedager og folk gjerne skal på jobb dagen etter. Som konsertarrangør vet jeg at det primært er to årsaker som fører til dette. Den ene er at man gjerne håper det skal ramle inn flere folk i løpet av kvelden, spesielt hvis det er glissent i lokalet og man står der med en artist eller et band man hadde trodd skulle trekke mer folk. I motsatt tilfelle vet man til og med at det er utsolgt, men når klokka er 22.00 og bare førti av to hundre forhåndssolgte billetter er vekslet inn i døra, føles det kjipt å sende et band på scenen mens masse fans fortsatt sitter på vorspiel.

På den ene siden kan man kritisere publikum for ikke å dukke opp i tide, men det er uansett vi arrangører som står med ansvaret, for grunnen til at folk sitter hjemme og drikker billig boksøl og venter, er jo at de ironisk nok vet at konserten starter sent, og da kan man ikke klandre de samme folkene for å være trege.

Det er ikke ett eneste godt eller gyldig argument for å ha sen konsertstart, med mindre dét er selve konseptet. Faktisk vil alle involverte parter være tjent med å sette arrangementene i gang tidligere. Artistene er ferdig rundt midnatt og rekker da å pakke sammen utstyret og enten komme seg i seng til fornuftig tid eller eventuelt rekke å komme seg ut på byen på fest. Folk som skal på jobb dagen etter rekker å ta siste buss, og har dessuten en enklere kabal å få til å gå opp hva angår tidslogistikken på hjemmebane; enten det gjelder å fikse seg barnevakt (det er enklere å få noen til å sitte barnevakt fra 21.30 til midnatt enn fra 23.00 til 02.00) eller man er interessert i å pleie et parforhold med noenlunde synkronisert døgnrytme.

Nå har undertegnede bestandig ment at øl og konserter er en direkte brillefin kombinasjon, og jeg er selv sjelden på konsert uten å drikke. Likevel er det ikke sikkert alle er hypp på å være med på selve festen, det vil si den delen av kvelden hvor brølinga mellom folk inntar et – for utrente ører – absurd nivå, og der folk er i overkant amorøse, glassaktig i blikket og enerverende snakkesalige. Det er dessuten ikke alltid like gøy for en artist å opptre foran en forsamling der cirka en fjerdedel av publikum er mer opptatt av å pleie sitt eget markeringsbehov ved å vræle ut hjemmelagde vittigheter eller oppfordringer om å spille ønskelåter som allerede er spilt (eller i verste fall låter som ikke engang har noen verdens ting med den aktuelle artisten eller bandet å gjøre). Og dessuten: For de som synes at nettopp denne festen er selve poenget med å dra på konsert, vil de med tidlig konsertstart ha enda mer tid til å feste før serveringen stenger.

Det er med andre ord ingen som vil lide av tidlig konsertstart, og det er heller ingen grunn til ikke å tro at folk raskt vil lære å omstille seg, for de samme menneskene kommer seg tidsnok på f.eks. fotballkamp, kino eller teater. Så får vi som arrangerer konserter heller leve med en overgangsperiode hvor folk ryker på en smell pga. gamle vaner. Mitt forslag er derfor som følger: Alle konserter på vanlige ukedager starter senest klokka 22.00. og i helgene klokka 22.30. Jeg lover å gjøre mitt, så håper jeg å få med meg alle de andre, enten det er på Kaos, Driv, Barometer, Cirka, Kulturhuset, SAS, Blårock, Rica eller andre steder der det arrangeres konserter.

Dette er var mitt kulturelle skriftemål, så håper jeg – om ikke annet – å ha rensket hodet mitt for en bitte liten flik av dårlig samvittighet.