Tester Norges første «smartvei»: - En 40 kilometer lang forskningsstasjon

UTSATT: E8 i Skibotndalen er svært vær- og føreutsatt. Her fra da et 25 meter langt modulvogntog måtte berges på vei til Finland i 2015.

UTSATT: E8 i Skibotndalen er svært vær- og føreutsatt. Her fra da et 25 meter langt modulvogntog måtte berges på vei til Finland i 2015. Foto:

Tirsdag blir E8 i Skibotndalen historisk.

DEL

Da skal Statens vegvesen for første gang teste ut såkalt intelligent vei i form av seriekoblede vogntog, kjent som «platooning».

«Platooning» er den internasjonale betegnelsen for et tog på hjul, eller seriekobling av to eller flere vogntog. I en slik konvoi kan vogntog to, tre, fire eller fem kobles til en ledevogn ved hjelp av avansert radar- og kamerateknologi.

- Teknologien går stadig videre. Det er ikke utenkelig at vi etter hvert krever så lite av sjåførens oppmerksomhet at tiden et vogntog ligger som bil to eller tre i «platoonen», ikke trenger å regnes som kjøretid, sier prosjektleder Christian Bergstrand i Scania, som har produsert de tre vogntogene som skal testes tirsdag.

Mindre drivstoff

Den svenske kjøretøysprodusenten har et samarbeid med det finske logistikkonsernet Ahola Transport. Mens Scania utvikler teknologien, utvikler Ahola verktøy for at logistikkbransjen skal kunne utnytte «platooning»-teknologien godt.

Konvoien som testes i Skibotndalen tirsdag, sender derfor informasjon i sanntid til en kontrollsentral med ansvar for å koordinere biler og oppdrag.

- Gevinstene ved «platooning» avhenger av mer enn teknologi. For å utnytte løsningen krever det god koordinering, slik at vi sørger for at mange nok biler kjører samme strekning til samme tid og kan legge seg i en «platoon», sier utviklingsdirektør Mika Sorvisto i Ahola.

«Platooning» har store gevinster, ikke ulikt det trekkfuglene har skjønt det for lenge siden: Man sparer mye på å fly i flokk, heter det i en pressemelding fra Statens vegvesen. For vogntogene som ligger etter ledevognen, er luftmotstanden betydelig mindre enn hvis de skulle kjørt alene på veien.

Det gir også redusert forbruk av drivstoff. På sikt kan «platoonen» gi flere gevinster, mener Bergstrand i Scania.

Holdt på i to år

Anledningen for tirsdagen test, er markeringen av at to års arbeid med å utvikle den intelligente vegen langs E8 i Skibotndalen, nærmer seg slutten. E8 fra Skibotn til grensen mot Finland er nasjonal teststrekning der Statens vegvesen utvikler og tester intelligente transportsystem, såkalt ITS.

Flere steder langs denne vegen har veivesenet montert høyteknologisk utstyr i form av kameraer, fiberkabler, blåtannlesere, vektpunkt og værstasjoner.

Se illustrasjon over tiltakene i bunnen av artikkelen.

- Enkelt sagt har vi bygd en 40 kilometer lang forskningsstasjon med asfalt. Her legger vi til rette for å samle inn store mengder data om trafikk, vær- og føreforhold på en svært utsatt vei. Like viktig for oss er det å legge til rette for at andre kan bruke den teknologiske infrastrukturen og dataene vi allerede samler inn. Det er en del av Statens vegvesens samfunnsansvar å bidra til denne typen innovasjon, sier Gunn Sissel Dobakk, som leder utbyggingen i prosjektet, som har fått navnet Borealis.

Fakta om Borealis-prosjektet

  • Gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet Borealis blir den 40 kilometer lange veien langs E8 i Skibotndalen til et nasjonalt testlaboratorium for ny teknologi.
  • Her tester og utvikler Statens vegvesen såkalte intelligente transportsystem (ITS). Dette er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren.
  • Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til veibanen eller fra veibanen til bilen. Eksempler på ITS-teknologi er sanntidsinformasjon om vær, føreforhold og trafikkuhell, automatisk skanning av kjøretøyets bremser og varsel om dyr eller andre hinder i veibanen.
  • E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi i Finland er en av fem norske veistrekninger valgt ut som piloter for å utvikle og teste ITS-løsninger i Norge.
  • Strekningen er valgt ut fordi den har stor samfunnsøkonomisk betydning. Det er en vei med krevende vinterforhold, og med stor andel tungtrafikk. 26 prosent av trafikken på veien er tungtrafikk og andelen har økt med mer enn 70 prosent siden 2010.

Kilde: Statens vegvesen

Artikkeltags