Gå til sidens hovedinnhold

Dyre ordninger ved UiT

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Nordnorsk debatt)

To års studietermin venter fire av topplederne ved Universitetet i Tromsø etter endt rektorperiode. Under denne studieterminen beholder alle toppleder-lønnen. Denne ordningen har universitetet bevilget seg selv, og den vitner om at både universitetstyret og ledelsen lever i en helt annen økonomisk virkelighet enn vi andre.

Ordningen springer ut av en generell rett for vitenskapelig ansatte om ett års studiepermisjon med lønn etter fire års jobbing, i seg selv en usedvanlig raus avtale. Når man som toppleder har arbeidet det dobbelte, altså åtte år, får man to års studiepermisjon med lønn.

Selv forklarer UiT det hele med at det er krevende å komme tilbake til forskning og faget sitt etter å ha vært åtte år ute med andre arbeidsoppgaver. Det er forståelig at dette kan ta tid, men to år for å oppdatere seg synes å være i overkant. For utenforstående fortoner det hele seg som en slags premiering, en takk for åtte års tjeneste som rektor, prorektor eller viserektor.

Det er i så fall en påskjønnelse som ikke blir noen andre i samfunnet til del. Vi hører ofte om svære sluttpakker og etterlønn i det private næringslivet, men UiT er ingen privat institusjon. UiT får sine bevilgninger over statsbudsjettet, dette handler om offentlige penger og offentlig tilsatte.

Det er opplest og vedtatt at offentlig sektor ikke skal være lønnsledende her i landet. Vi ser imidlertid en klar tendens til at lederlønninger i det offentlige øker mer enn den jevne lønnsutviklingen. Det er uheldig for lønnsdannelsen, trepartssamarbeidet og inntektspolitikken.

I dette tilfellet har UiT laget seg sine egne regler som er langt fra det man ellers finner i yrkeslivet. Det er dessuten politisk umusikalsk av en institusjon som får sine bevilgninger over statsbudsjettet.

Høyere utdanning har vært prioritert i byggingen av Norge etter andre verdenskrig. Universiteter og høgskoler har hatt gode kår, i Tromsø er universitetsområdet i Breivika stadig utvidet med nye utdanningstilbud og flotte lokaliteter. Og bare så det er sagt: UiT har levert solid på oppdraget sitt!

Men for UiT som bedrift er etterlønn og ordninger som dette dyrt. Det er dessuten vanskelig å godtgjøre hvorfor professorer med millioninntekt skal ha krav på hyppige forskningsterminer med full lønn, og få dobbelt opp dersom de er toppledere. Det er en bruk av offentlige midler folk flest ikke forstår.

Kommentarer til denne saken