Gå til sidens hovedinnhold

Du må ikke tåle så inderlig vel...

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

All ære til Nordlys for ei grundig dekning av den uretten – eller rettere det overgrepet - som Ann Kristin Jenssen er blitt utsatt for fra NAV, fra sin tidligere arbeidsgiver ASKO og fra påtalemyndighetenes side. En stor takk til Ann Kristin Jenssen som tar den personlige belastninga med å stå fram. Hennes historie er dessverre bare toppen av isfjellet. De fleste NAV-ofrene har fått økonomien, helsa og sjølbildet så ødelagt at de makter ikke å stå fram. Som NAV – skandalen for vel et år siden så grundig dokumenterte.

Ann Kristin Jenssen sin sak viser at NAV turer fram som før. Påtalemakta turer fram som før. Folk stemples urettmessig som svindlere og får livene sine ødelagt. Det positive i denne aktuelle saken er at domstolene nå synes å gå grundigere inn i NAV- saker og ikke lenger dømmer på autopilot. Ann Kristin er gjennom tre rettsinstanser frikjent fra svindelanklagen. Så kommer det fram i ettertid at NAV er gitt så mye makt at de ikke trenger å forholde seg til en rettskraftig dom. De nekter å betale tilbake det de urettmessig har trukket henne for, og de trekker henne fortsatt hver måned. Sjøl om NAV er kjent med at hun dermed har lite å leve av når husleia er betalt.

NAV er altså blitt en stat i staten, med mandat til å knuse borgernes rettssikkerhet, liv og helse. Bak lukkete dører, uten innsyn og uten kontradiksjon kan anonyme saksbehandlere overprøve og overkjøre domstolene, helsevesenet og de sjuke og / eller arbeidsledige borgerne som er så uheldige å havne i deres klør.

Det kan tenkes at arkitektene bak dette New Public Management-monsteret har en økonomisk begrunnelse: Staten skal spare penger. I så fall snakker vi her om en samfunnsøkonomisk fiasko. Å ødelegge livene til folk i sin beste alder koster i hvert enkelt tilfelle samfunnet titalls av millioner av kroner. For det første mister samfunnet skatteinntektene og verdiskapningen av vedkommende sin arbeidsinnsats. For det andre må samfunnet stille med midler til livsopphold. For det tredje må en annen arbeidstaker erstatte vedkommende i arbeidslivet.

Ann Kristin beskriver møtene med NAV slik: «Jeg har måttet si det samme igjen og igjen så mange gangere til NAV. Men det virker ikke som det er noen som hører. Jeg kjenner mange ganger lyst til å vifte med hånden. Er det noen som hører meg? Er det noen som ser meg? Noen som hører lyden når jeg snakker? Ser du meg? Eksisterer jeg?

NAV kan behandle hjelpetrengende borgere hardt og brutalt. Også NAV-ansatte og mellomledere er hardt presset. Dette er sant: Saksbehandlere og NAV-kontor måles etter hvor mange vedtak de fatter, gjennom et trafikklys-system. Pr dag. Pr uke pr. måned. De er på grønt dersom de oppfyller måltallene. Gult er også akseptabelt. Rødt er for lavt. Innholdet i sakene er ikke (!!) et tema, kun måltallene i seg sjøl!

Det amerikanske konsulentfirmaet McKinsey har tjent store penger på oppbyggingen av denne typen mål- og resultatstyring i NAV. McKinsey står for øvrig med begge beina tungt plantet i den siste bankskandalen i USA. Hardt pressete ansatte i Wells Fargo fikk måltall på hvor mange kontoer de måtte opprette pr dag, pr uke, pr mnd. Dermed oppsto en kjempesvindel med innskyternes kontoer. Mål- og resultatstyring kan altså kjøres helt ut i det absurde, både i NAV i Norge og i Wells Fargo i USA. Med hilsen McKinsey. (Sjekk Netflix-serien «Skitne Penger»)

Jeg har vært fullmektig for mange i trygde- og sosialsystemet i over 25 år. Jeg har på nært hold sett hvordan NAV og det offentlige hjelpeapparatet har utviklet seg til det verre. Jeg har alt for mange ganger opplevd at folk skifter personlighet i møtet med NAV. På samme måte som et overgrepsoffer ikke takler å møte sin overgriper, så takler mange mennesker i dette landet ikke lenger møtet med NAV. De rådgiverne som vi treffer på NAV har ikke myndighet til å fatte vedtak. Vedtak fattes av anonyme saksbehandlere som du aldri har truffet og som du ikke har lov til å snakke med, gjerne på en helt annen kant av landet.

Det handler om menneskesyn. I årevis har NAV kommet med kvartalsvise pressemeldinger om NAV-svindel på fylkesnivå og nasjonalt. Sjølsagt skal NAV ha et våkent øye for svindel, og svindlere skal bli tatt. Men folk flest er ikke svindlere. NAV offentliggjør aldri tilfeller der etaten har svindlet borgerne for rettigheter og ytelser som de har krav på. Jeg var fullmektig for en fagarbeider i sin beste alder som ble utsatt for utstøting og trakassering fra arbeidslivet. Vedkommende var kjørt totalt i bakken økonomisk pga manglende ytelser fra NAV, og ble også nektet lovfestet stønad til livsopphold fra sitt lokale NAV-kontor. Ved hjelp av en dyktig advokat fikk vedkommende tilbakebetalt vel ½ million kroner fra NAV. Penger som vedkommende hadde rettmessig krav på. Saken endte isolert sett godt, men den det gjelder ble ufør for livet. Og NAV beklaget aldri.

Ann Kristin Jenssen sin historie er et konkret uttrykk for ei farlig utvikling der forskjellene øker, og der den autoritære nyliberalismen fester grepet både i arbeidslivet og i NAV-systemet. Dersom ei rød-grønn tillitsreform etter stortingsvalget neste år skal ha noen form for troverdighet eller reelt innhold, så må NAV splittes opp og gis mer lokal forankring. Borgere som blir sjuke eller arbeidsledige må møtes med verdighet og respekt av myndiggjorte NAV-ansatte i førstelinja som er gitt tillit og myndighet til å vurdere og ta avgjørelser. Staten vil i tillegg spare store penger dersom NAV møter borgerne på en måte som bygger dem opp igjen, i stedet for å bryte dem ytterligere ned.

Ann Kristin Jenssen har gitt sitt store bidrag til å sette et søkelys på elendigheten. Hun fortjener sterk støtte for å komme seg videre. Gå inn på www.spleis.no, søk på «medmennesker» og gi ditt store eller lille bidrag – etter evne - slik at hun kan se nyåret lysere i møte. Godt Nyttår til deg og din familie, Ann Kristin Jenssen!

Kommentarer til denne saken