Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg føler at vi får så mye igjen for dette, at det ikke kan måles i penger

Artikkelen er over 5 år gammel

I helga arrangerer Tromsø Ryttersportsklubb dressurstevnet Ishavsdressuren. To av deltakerne er Maren Elisa Liland Ouren (12) og Sara Nordli (12).

Selv om de er unge, har de mange år bak seg på hesteryggen.

– Jeg bor på en gård, så jeg har holdt på med hest siden jeg kunne gå, sier Maren Elisa Liland Ouren.

– Jeg har også holdt på med ridning så lenge jeg kan huske, sier Sara Nordli.

Ishavsdressuren er klassifisert som et distriktsstevne, men også som et landsstevne med klasser av høyere vanskelighetsgrad. I dressurridning bedømmes hestens lydighet, smidighet i bevegelsene, fysikk og evner samt samspillet med rytteren.

– Før stevnet starter må vi pynte både oss selv og hesten. Etter det varmer vi opp, så både vi og hestene er klare til å gjennomføre programmet, sier Sara Nordli.

På små stevner som dette er det ingen kvalifiserings og finalerunder, men de er likevel nyttige for rytterne.

– Vi får protokoller med tilbakemelding. Der har dommerne notert poeng som forteller hva vi må øve mer på, sier Nordli.

Lidenskap

Jentene, som rir for Balsfjord og Malangen Hestesportsklubb, har egne hester. De bruker mye tid på å dyrke sin store lidenskap.

– I det siste har jeg fått noen klager fra venninner som mener jeg er for mye opptatt. Jeg bruker egentlig mesteparten av tiden min på hest, men det er det jeg liker og vil drive på med, sier Sara Nordli.

– Jeg prøver å ha fri en dag i uka, men på gården der jeg bor er det seks hester som trenger trim, sier Ouren.

Det er ingen hemmelighet at ridning er en dyr idrett, særlig for de som har egen hest.

For at de unge rytterne skal kunne drive med konkurranseridning er de avhengige av god støtte fra foreldrene.

– En helg som dette kommer vel på mellom 4.000 og 5.000 kroner. Jeg vet ikke det eksakte beløpet på hvor mye penger vi bruker på hest i året, sier Saras mor, Lena Nordli.

Utgifter til stallplass, kraftfor, forsikring, rytterlisens og drivstoffutgifter koster. Årlig går det med rundt hundre tusen kroner totalt.

I tillegg kommer annet utstyr til både rytter og hest, samt stevner og ridetimer.

Det klarer familien å få til gjennom knallharde økonomiske prioriteringer, for at Sara skal kunne drive med hestesport.

– Det viktigste er at ungene har noe å holde på med. De krever voldsomt med ansvar å ta vare på et dyr, og jentene lærer seg å ta ansvar når de holder på med hest, samtidig som de er en del av et godt og inkludere miljø. Det er dyrt, men jeg føler at vi får så mye igjen for det at det ikke kan måles i penger, sier Lena Nordli.

 

Krevende idrett

I tillegg til at idretten krever mye ressurser, krever den også at rytterne har god fysisk og psykisk styrke. I dressurridning er rytterne lite skadeutsatt, men i sprangridning hender det at rytterne faller av hestene.

– En gang knakk jeg kragebeinet da jeg falt av hesten, forteller Ouren

Hendelsen kunne skremt de fleste, men Ouren lot seg ikke stoppe.

– Det viktigste er at du går på hesten igjen med en gang, uansett hvor vondt du har og hvor redd du er. Du må ta tilbake kontrollen så fort som mulig, så du ikke blir redd for å ri igjen, sier hun.

Også fysikken er viktig for å bli en god rytter.

– Når vi rir bruker vi alle musklene i kroppen, det er veldig tungt å ri, sier Sara Nordli.

Jentene har sett seg lei av andre som hevder at ridning ikke er trening. Til dem har Ouren en klar oppfordring.

– Prøv selv! Når du kommer opp på et visst nivå vil du merke at det er god trening, selv om det kanskje ikke ser sånn ut.

 

Kommentarer til denne saken