Dokumentert for første gang i Norge: Kvinne døde av antibiotikaresistens på sykehus

KVINNE DØDE: Henning Onarheim, overlege på Brannskadavdelingen ved Haukeland, forteller at pasienten var bevisst og pustet selv da hun ankom avdelingen. 56 timer senere var hun død.

KVINNE DØDE: Henning Onarheim, overlege på Brannskadavdelingen ved Haukeland, forteller at pasienten var bevisst og pustet selv da hun ankom avdelingen. 56 timer senere var hun død. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Kvinnen var bevisst og pustet selv da hun kom på sykehus. 56 timer senere var hun død.

DEL

En norsk kvinne i 40-årene ble i fjor innlagt på Haukeland sykehus i Bergen.

Hun hadde fått alvorlige brannskader på reise i Pakistan etter en ulykke med brennbar væske.

Kvinnen var våken, bevisst og pustet selv da hun ankom Brannskadeavdelingen på Haukeland.

56 timer senere var hun død, etter at legene hadde kjempet en forgjeves kamp for å finne en kombinasjon av antibiotika som kunne ta knekken på de mange ulike multiresistente bakteriene på kvinnens kropp.

Det lyktes det ikke med og kvinnen døde av sepsis - blodforgiftning, etter å ha fått flerorgansvikt halvannet døgn etter hun kom til sykehuset.

Kvinnens brannsår var infisert av helt fullstendig resistente bakterier, og legene gikk fri for virksomme antibiotikatyper.

Hendelsesforløpet fremgår i en fersk artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

«Verken bred, empirisk antibiotikadekning eller omfattende organunderstøttende tiltak motvirket utviklingen», heter det i artikkelen.

Dramatisk utvikling

Dødsfallet er trolig ikke det det første i Norge som skyldes antibiotikaresistente bakterier, men dette er første gang et slikt dødsfall er dokumentert i Norge.

Hele artikkelen kan leses her.

- Vi skrev artikkelen fordi det er viktig at andre sykehus i Norge blir oppmerksom på dette. Og fordi det er så pass dramatisk at en pasient kommer våken og selvpustende inn på avdelingen for så å dø 56 timer senere, sier Henning Onarheim, førsteforfatter av artikkelen og overlege på Brannskadavdelingen ved Haukeland.

Han opplyser også at kvinnen hadde uvanlig mange resistente bakterier på kroppen.

- Det var svært mange resistente bakterier på pasienten, noe som gjorde behandlingen mer krevende, sier Onarheim til Nordlys.

I artikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening fremgår det at det tok 27 dager fra ulykken skjedde til kvinnen kom til Norge.

Onarheim sier til Nordlys at multiresistente bakterier blir et stadig større problem med norske sykehus.

- I all hovedsak gjelder dette nordmenn som har skadet seg i utlandet, eller er blitt eksponert for resistente bakterier under opphold på sykehus i utlandet, sier overlegen.

Stadig større problem

Arnfinn Sundsfjord, professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, fortalte nylig historien om kvinnen som døde på Haukeland sykehus under en konferanse i Tromsø, hvor blant annet delegasjoner fra flere afrikanske land, WHO og en rekke internasjonale forskere deltok.

- Dette er en økende problemstilling. Hvis du får en kritisk alvorlig blodforgiftning kan det stå om timer fra du får behandling til du enten overlever eller dør. Hvis man er i en situasjon hvor pasienten har multiresistente bakterier, vil det kunne ta et døgn å finne ut hvilke antibiotikatype som virker på den aktuelle bakterien. Hvis du da ikke har fått rett antibiotika i løpet av det første døgnet, så er det en reell fare for å dø, sier Sundsfjord til Nordlys.

Sluttet å utvikle

Han forteller at vitenskapen har visst at resistente bakterier ville bli et problem helt siden Alexander Fleming oppdaget penicillin i 1928.

- Det ligger i evolusjonens natur at hvis du eksponerer et miljø for noe, så vil dette miljøet tilpasse seg det som det blir eksponert for. Det er uunngåelig. Det beste vi kan gjøre er å forsinke og begrenset problemet, sier Sundsfjord.

Legemiddelindustrien prioriterer ikke lengre å utvikle og utvikle nye former for antibiotika. Dette skyldes at de private farmasøytiske selskapene de siste tiårene har gått mer over til å utvikle medisiner for kroniske sykdommer.

- Det jobbes nå med å inngå samarbeider mellom myndigheter og private legemiddelselskaper hvor det offentlige skal ta en større den av utviklingskostnadene, slik at man kan gjenoppta forskning og utvikling på antibiotika, sier Sundsfjord.

10 millioner kan dø hvert år

I fjor publiserte WHO en prognose som viste at ti millioner mennesker kan dø hvert eneste år fra 2050 av antibiotikaresistens.

- Det er krise, sier Professor Timothy Walsh til UiTs nyhetstjeneste da han nylig var i Tromsø.

Han nevner de store farene og smittekildene for resistende bakterier:

- Mangel på sanitære anlegg, flom, antibiotikahandel over disk, overforbruk, store mengder antibiotika i dyrefôr, fattige sykehus, insekt, og ikke minst – folk drar til disse landene for å operere seg, sier.