Den legendariske rapperen har hitlisteplasseringer som så vidt Michael Jackson kan måle seg med. Han har etter hvert blitt betraktet som en anerkjent skuespiller. Han er den 7. rikeste rapperen i verden. I tillegg drar han mer damer enn Rune Rudberg(!). Mannen er dernest sertifisert konge! Kongen av hip-hop. Og i går kveld - tidvis kongen av Døgnvill.

Høytidelig

Den amerikanske vestkystrapperen entret scenen i Tromsø til den nærmest guddommelige musikken som på forhånd ga oss absurd høye forventninger. Mannen er overhodet ikke redd for å ta seg selv høytidelig. Dette gir han eksempelvis uttrykk for da han får 12.000 nordlendinger til å hyle ut: “I wanna fuck you!”, og når han likeså får publikum til å hyle ut navnet hans for 18 gang i én og samme låt. Hypet han seg selv for mye opp? Kanskje ikke, for Snoop Dogg er dette fullstendig legitimt. Han representerer den strake motsetningen av janteloven. Og ja, vi digger det!

Pimp

Jo da, han er nesten så overlegen at han kan gjøre omtrent hva han vil på scenen – men bare nesten. Den avmagrede superstjernen ruslet forsiktig inn på scenen iført svarte solbriller, og på hodet, noe mange vil kunne kalle for en strømpe. Snoop virker allerede da litt slapp. Litt chill. Uten at publikum ser ut til å påvirkes noe merkbart av den grunn. Hitene får vi servert, først en semiradikal versjon av “P.I.M.P” og en noe uinspirerende framføring av “Gin and juice” fra hans første album Doggystyle. Mr. Dogg er fremdeles litt småslapp og ukarismatisk på scenen. Men derfra får vi servert nyklassikerne “Signs” og “Sensual seduction”, i tillegg til, selvsagt, “The next episode”, “Drop it like it’s hot” og “Nothin but A G Thang”.

Ingen hitparade

Men noen skikkelig hitparade ble det imidlertid ikke. Altfor mange ukjente låter snek seg inn mellom slagene. Man kan i ettertid undres hvorfor dette egentlig er tilfelle når Snoop nærmest kan velge og vrake blant bestselgere han selv er ansvarlig for, eller selv bidrar i. Hvor var for eksempel “Murder was the case”, “Beautiful” og “Vato”? Men House of Pains’ “Jump around” derimot. Hm. Likevel, i motsetning til fjorårets største trekkplaster 50 Cent, har Snoop med seg et funky liveband og en rekke co-rappere som gjør mye av jobben for han, og bidrar med noe etterlengtet trøkk og liv på scenen. Og etter hvert kvikner også Snoopen mer og mer til. Kveldens høydepunkt må kunne sies og være “Who am I (What’s my name). Der fra og utover fikk vi se en mesterlig rapper i aksjon. Dogg var lørdag kveld publikums beste venn. Trofast, men kanskje litt trøtt.