Norges mest attraktive – her er nøkkelen

POSITIV SPIRAL: Gamvik kommune, med 1169 innbyggere, har klart å få høy netto innflytting, sterk befolkningsvekst og sterk vekst i arbeidsplasser.

POSITIV SPIRAL: Gamvik kommune, med 1169 innbyggere, har klart å få høy netto innflytting, sterk befolkningsvekst og sterk vekst i arbeidsplasser. Foto:

– Sentraliseringen forsterker seg, og den skjøt virkelig fart i 2018. Utviklingen ser ikke ut til å stoppe, sier sosialøkonom Knut Vareide i Telemarksforskning til Nettavisen.

DEL

NETTAVISEN: Han ser få lyse utsikter for distriktskommunene sett under ett, men understreker at det er flere eksempler på distriktskommuner som har en svært god utvikling og dermed går mot strømmen. Mange av dem er kystkommuner.

– På kysten av Norge skjer det mye verdiskapning. Her er det fiskeri, havbruk og olje, og grunnlaget er godt for å skape vekst, sier forskeren.

Nettavisen har i to artikler sett på kommunene med størst vekst og størst tilbakegang i 2018. Topp 100-lista viser at Akershus er Norges største vekstfylke med flest vekstkommuner og hovedflyplasskommunen Ullensaker i tet.

– Småkommuner, som tidligere hadde vekst, taper terreng. Sentrale områder har klart størst vekst både i arbeidsplasser og tilflytting, sier han.

ENESTE MULIGHET: Ordfører i Gamvik, Trond Einar Olaussen sier han har blitt spurt om å delta i oppropet. Han mener et prosessvarsel er den eneste muligheten man har for å etterprøve vedtaket fra regjeringen.

ENESTE MULIGHET: Ordfører i Gamvik, Trond Einar Olaussen sier han har blitt spurt om å delta i oppropet. Han mener et prosessvarsel er den eneste muligheten man har for å etterprøve vedtaket fra regjeringen. Foto:

Sårbar

– Hvis du summerer opp situasjonen for distriktskommunene, er bildet ganske mørkt. Men alle er ikke dømt til nedgang, understreker Vareide.

Han trekker fram Gamvik i Finnmark, Aurland i Sogn og Fjordane og Bø i Telemark (der Telemarksforskning selv har tilhold), som eksempler på suksessfulle distriktskommuner.

I en rapport som kom i fjor – Suksessrike distriktskommuner – undersøkte Telemarksforskning utviklingen i disse tre kommunene fra 2011 til 2017. Gamvik har en beliggenhet langt fra alternative arbeidsmarkeder og med et ensidig næringsliv – klart å få høy netto innflytting, sterk befolkningsvekst og sterk vekst i arbeidsplasser.

Rekruttering og integrering av arbeidsinnvandrere er én av forklaringene, ifølge rapporten.

– Nærheten til fiskefelt og det at vi har fiskeindustri er nøkkelen til Gamviks suksess. Vi vokste også i fjor, men det er ikke til å stikke under en stol at vi er sårbare. Så lenge fiskeindustrien går bra, går det bra med Gamvik kommune, sier ordfører Trond Einar Olaussen (Ap) til Nettavisen.

De siste tallene for Gamvik viser 1169 innbyggere ved inngangen til 2019, 16 flere enn for ett år siden. Flyttetallene viser en netto på tre personer.

Utviklingskultur er suksessfaktor

Telemarksforskning har over tid undersøkt hva som skal til for å skape en attraktiv kommune og mener å ha funnet en oppskrift. Den viser svært ulike veier til målet.

Forskerne har gjort grundige undersøkelser av i alt 18 kommuner og sier den stedlige kulturen er den viktigste faktoren for å lykkes.

Det som ifølge forskerne kjennetegner en utviklingskultur er samspill, innsats over tid, rask reaksjonsevne og at satsing i næringslivet fortrinnsvis bør skje ved å stimulere det næringslivet man allerede har.

Derfor flytter vi

Rapporten fra Telemarksforskning peker på disse årsakene til at sentrale strøk får sterkere befolkningsvekst enn mindre sentrale strøk:

  • Folk – og spesielt de unge – flytter i retning av sentrale strøk, og det skjer uavhengig av arbeidsplassutviklingen.
  • Sentrale strøk har høyere vekst i antall arbeidsplasser enn mindre sentrale strøk fordi bransjesammensetningen er mer gunstig, det vil si større andel av næringslivet er i bransjer med vekst.
  • Sentrale kommuner har en tendens til høyere vekst i sitt pendlingsomland og får derfor mer pendlingsbasert innflytting.
  • De statlige arbeidsplassene er blitt sentralisert.
  • De sentrale kommunene har en mindre andel eldre og flere kvinner i fødealder i utgangspunktet. Som et resultat av det, får de bedre fødselsbalanse.

Unge vil til byene – uansett

Knut Vareide peker på trenden med unge som flytter ut som viktig:

– De unge flytter til byene, nesten uavhengig av arbeidslivsutviklingen, ser det ut til. Småkommuner som skal overleve, må først og fremst satse på aldersgruppa der folk etablerer familie, mener forskeren. I denne aldersgruppa er utviklingen ikke så entydig. Videre er det noen kommuner som må se til utlandet for å øke folketallet. Fiskerisamfunn som trenger arbeidskraft må kanskje ut av landet for å finne folk, sier han.

Siden årtusenskiftet, har forskerne sett tre kriser som bidro til å bremse sentraliseringen i Norge. Det var krisen etter dotcom-bølgen, finanskrisen og oljekrisen.

– Krisene er bra for distriktene. De bremser veksten i de mest sentrale områdene. Nå er det ingen slike kriser å se, sier Vareide.

Funnene Telemarksforskning har gjort viser at flytting av statlige arbeidsplasser er én av faktorene som bidrar til å forsterke sentraliseringstrenden.

– Det er mye større sentralisering i staten enn i det private næringslivet, sier forskeren.

Artikkeltags