(Nord24)

VIGO (Nord24.no): Det er desember. Juleforberedelsene er godt i gang i industribyen Vigo nordvest i Spania. Her har ordføreren tatt mål av seg å ha flere julelys enn New York. Om han ikke har lyktes helt, har han i alle fall gjort en god innsats. Det lyser og blinker over alt i sentrumsgatene.

To kilometer unna ligger skipsverftet Hijos De J. Barreras S.A, heretter bare kalt Barreras. Det skulle vært full aktivitet her. 2.000 arbeidere skulle jobbet med blant annet to norske skip. Men det er stille. Kranene står bom fast. Ikke en arbeider er å se.

Ingen adgang

Hovedveien inn til sentrum deler verftsområdet i to. Det store Barreras-verftet har haller og produksjonslokaler på begge sider av veien. Hovedinngangen er på den siden som vender mot havet. Her er det en vaktmann. Og en bom. Og et skilt. Uvedkommende har ingen adgang.

Rett bak bommen ligger skrogene til det som skulle blitt to av flaggskipene til Havila Kystruten – selskapet som skal overta deler av Hurtigrutens ruter fra 2021. Skipene skulle settes inn i rute mellom Bergen og Kirkenes og anløpt havner som Tromsø, Finnsnes, Trondheim, og Havøysund. Skrogene er nå et sørgelig skue. De er langt fra ferdige. Slik har de ligget helt siden juli. Barreras har innledet konkursforhandlinger og kansellert ordren med Havila. Fremtiden er uviss.

Nye prosjekter utsettes

Midt oppi denne suppa er det problemer med vekta på skipene, og finansielle problemer med et annet skip som bygges ved samme verft. Nye prosjekter blir dermed utsatt og skaper ytterligere problemer.

– Det er en forferdelig situasjon. Kaotisk og uoversiktlig, sier Sergio Galvez til Nordlys.

Han er leder i fagforeninga ved Barreras. Som mange andre spanjoler i denne delen av landet er engelskkunnskapene noe begrenset. Men Eugenio Moscoso, som også sitter i styret i fagforeninga, behersker engelsk og hjelper til.

Sergio Galvez mener problemene til Barreras er sammensatte, men legger hovedskylda på Havila. De andre årsakene han peker på skal vi komme tilbake til litt senere.

– Havila kunne ikke presentere en troverdig finansieringsplan. Ledelsen ved Barreras stolte ikke på garantiene som ble gitt. Derfor stanset arbeidene opp i sommer, forklarer Galvez.

Er døpt

De to skipene er allerede døpt «Havila Pollux» og «Havila Polaris». Skipene har fått navn etter stjerner. Men de skinner på ingen måte der de ligger.

36 millioner euro. Det er summen Havila så langt har betalt til det spanske verftet. Galvez sier at det stemmer. Men der stanser også enigheten.

– Barreras har brukt enda mer på de to skipene. Seks millioner euro mer, forteller fagforeningstoppen.

Dette bestrides av Havila.

– Barreras har brukt av våre penger til å finansiere andre prosjekter. Og vi har hele tiden hatt finansieringa i orden, sier Havila Kystrutens direktør Arild Myrvoll på telefon fra Norge.

Luksusyacht

Og nå nærmer vi oss grunn nummer to for Barreras sine problemer: Bygginga av luksusyachten «Evimra» for amerikanske Ritz-Carlton, et skip som også er sterkt forsinket. Det blir hevdet at penger fra Havila er gått til bygging av «Evimra».

– No, no, no, sier Sergio Galvez.

Han rister på hodet, slår ut med armene og snakker med hele kroppen. Han gjentar budskapet fra litt tidligere i samtalen.

– Barreras har brukt alt av Havila-pengene på Havila-prosjektet. Og seks millioner til, sier Galvez.

Men at det også er problemer med «Evimra», legger han ikke skjul på. Nok en gang er det rederiet som får hovedskylda.

– Ritz-Carlton har gjort enorme endringer underveis, men nekter å betale for det. Og Barreras har ikke vært flinke nok til å gjøre gode avtaler etter hvert som endringene kom. Da blir det krangel om penger, sier Sergio Galvez, og trekker frem følgende parallell:

– Om du skal bygge et hus og gjør store endringer er det du som må betale for endringene, sier fagforeningstoppen.

Mangler kapital

Det er mangel på penger og kapital som er problemet. Det forklarer journalist Lara Grana i avisa Faro de Vigo, den største avisen i Vigo. Lara Grana jobber i næringslivsredaksjonen og skriver kun om verftsindustrien.

Hun er på ingen måte imponert over Barreras og deres eiere.

– De kan kun skylde på seg selv for den vanskelige situasjonen de er i. De har rett og slett ikke hatt kapital nok til alle båtene de skulle bygge, forteller hun.

Hun forteller at situasjonen så lys ut for ett og et halvt år siden.

– Ordreboka var full med fem skip. To luksusyachter til Ritz-Carlton, to cruiseskip til Havila og ei ferge til Armas. Alt virket så lovende. Likevel har det gått så galt, sier Lara Grana.

Hun mener at Barreras ikke har hatt nok egenkapital til å påta seg så mange store prosjekter på en gang.

Ingen eierstrategi

– Det er kostbart å bygge store skip. Det er mange som skal ha lønn og materialkostnadene er høye. Da må man ha nok egenkapital, ellers stanser det opp. Barreras hadde ikke nok kapital. Mine kilder sier at Barreras har tatt penger de fikk fra Havila og brukt på Ritz-Carlton-prosjektet, sier Grana.

I et forsøk på å forklare hvordan dette kunne skje, trekker hun frem eierskapet til Barreras. Hovedaksjonær er det meksikanske oljeselskapet Pemex, som eier 51 prosent. Fiskeriselskapet Albacora eier 24,5 prosent og det samme gjør forretningsmannen José García Costas og hans forretningsgruppe.

– De har ikke vært enige om strategi og ikke hatt en felles politikk. De har ikke stolt på hverandre. I Mexico har en ny regjering plutselig en helt annen strategi for Pemex enn den forrige. I tillegg har Pemex vært under etterforskning av meksikansk Økokrim for skattekriminalitet. Eierstrukturen er hovedproblemet, sier journalist Lara Grana.

Nært Portugal

Byen Vigo ligger vendt mot Atlanterhavet, drøye tre mil nord for grensen til Portugal. Her bor det knappe 300.000 innbyggere og den nærmeste storbyen er Porto i nabolandet, bare halvannen times kjøring på motorveien.

Det er en typisk industriby, med tre hovednæringer: Fiskeri, bilindustri og verftsindustri. Rundt 20.000 jobber med fisk, enten på havet eller ved fiskeindustrien på land. Citroën har en av sine største fabrikker her. 6.500 personer jobber ved samlebåndene som produserer både Citroën- og Peugeot-modeller. I tillegg er det hele 90 underleverandører som sysselsetter omtrent like mange.

Ti verft

Og så er det verftsindustrien, med om lag 10 verft, der Barreras er det største og viktigste. Og med røtter tilbake til 1892 er det også det eldste. Til sammen har 7-8.000 mennesker jobber i verftsindustrien.

Verftene er godt synlig i bybildet, her de ligger i bukta ved sentrum. Victor Collazo lufter hundene sine hver eneste dag på en parkeringsplass med Barreras som nærmeste nabo. Han er ikke i tvil om at Barreras er viktig for Vigo, og håper på en løsning for det kriserammede verftet.

– Det betyr så mye for hele byen. Barreras er en nøkkelbedrift, sier Collazo.

I likhet med journalist Lara Grana, peker han på eierne som et problem.

– Putter penger i lomma

– Eierne er bare opptatte av seg selv. De putter pengene i egen lomme. De bryr seg ikke om de ansatte eller Vigo, sier Collazo, før han fortsetter lufteturen med hundene sine.

Passasjer- og godsruta på strekningen Bergen-Kirkenes har i mange år vært trafikkert av Hurtigruten alene. Men da staten la driften av ruten ut på nytt anbud, i ti år fra 2021, ble kontrakten delt i tre pakker. Hurtigruten ASA vant to pakker og skal seile med syv skip. Havila Kystruten vant en pakke og skal seile med fire nye og moderne hybridskip. To av disse skipene bygges i Tyrkia og skal være i rute. To av skipene skulle altså bygges her i Spania.

I tillegg til de finansielle problemene i Spania, er det også oppstått et vektproblem med skipene. De blir tyngre enn forutsatt på tegnebrettet, noe som gjør at de vil stikke dypere i vannet og dermed ikke kan brukes langs norskekysten.

Bygger med aluminium

I Tyrkia er dette løst med å bytte ut stål med aluminium i noen av dekkene.

– Dette er en god løsning som gjør at vekten blir lav nok og stabiliteten god, sier Havila-direktør Arild Myrvoll.

Men i Spania er de ikke tilhengere av en slik løsning.

– Tyngdepunktet blir feil om vi bruker aluminium. Skipet blir ikke stabilt nok, sier Sergio Galvez.

Derfor har Barreras ment at den beste løsninga var å forlenge skipene med ni meter, fra 122 til 131 meter. Galvez forklarer at det vil gi bedre oppdrift og stabilitet. Men en slik løsning vil ikke Havila ha. De vil beholde opprinnelig design og bruke lettere materialer.

– Liten erfaring

– Det med vekt og stabilitet løste vi på en enkel og elegant måte i Tyrkia. Det samme kunne vært gjort i Spania. Problemet er at Barreras har liten erfaring med aluminium, sier Myrvoll.

Disse vektutfordringene er også en del av den store sammenhengen når problemene med de to skipene skal forklares.

– Det er komplisert og mange faktorer er inne i bilde, gjentar fagforeningsboss Sergio Galvez.

– Det er Havila, Ritz-Carlton og vektproblemer som gjør det hele vanskelig, sier han.

For det må ikke herske tvil om at Barreras er i skikkelig trøbbel med tre halvferdige båter liggende og lite penger i kassa. Barreras har innledet konkursforhandlinger, og er satt under administrasjon av et bostyre. Det finnes for tiden ingen ledelse ved bedriften.

– Krevende situasjon

Dette bostyret har kansellert kontrakten med Havila. Havila har varslet søksmål mot Barreras for å kreve tilbake de 36 euro-millionene de har betalt.

– Det er en krevende situasjon, sier Havila-sjef Myrvoll som likevel bedyrer at han har en plan.

– Vi kommer til å presentere en konklusjon før julefreden senker seg, der vi offentliggjør hvordan vi skal få bygd de to siste båtene, sier Myrvoll.

Han har tidligere sagt at Havila har undersøkt mulighetene for å begynne fra begynnelsen og bygge skipene ved helt andre verft. Nå vil han ikke si noe om hva han tenker.

– Vil dere bygge videre med de skrogene som er påbegynt i Spania?

– Det ønsker jeg ikke å svare på. Det vil bare føre til spekulasjoner. Men vi vil ha en løsning på plass før jul, gjentar han.

13 grader

I Vigo i Spania tar Sergio Galvez med Nordlys på en kjøretur rundt i industriområdet. Det er 13 grader, pissregn og kuling. Ikke ulikt en nordnorsk høstdag. Han gjentar hvor viktig verftsindustrien er, mens han peker på skrogene til Havila-skipene.

– Jeg håper vi klarer å få til en løsning med Havila som alle parter kan leve med og at båtene kan bli bygd ferdig her. Det er kontakt mellom bostyret og Havila-ledelsen. Jeg tror alle er tjent med å få til en løsning som innebærer at vi får utnyttet det arbeidet som allerede er gjort, sier Galvez.

Men for å få til en løsning med Havila, må Barreras først få på plass en løsning med Ritz-Carlton. Akkurat nå pågår det drøftinger om slike løsninger i en rettssal i Madrid.

Julepresang

– Jeg håper og tror på en løsning for alle de tre skipene, sånn at vi kan starte opp arbeidet for fullt rett etter jul. Det ville vært tidenes julepresang til de ansatte, sier Galvez.

De to skipene vil uansett ikke være klare til å settes i rute fra 1. januar 2021 når Havila overtar deler av kontrakten. Myrvoll jobber med å få en midlertidig løsning på plass.

– Vi må leie to skip den første tiden. Vi har flere skip som er aktuelle. Noen er besiktiget og så er det noen vi skal se på. Jeg er sikker på at vi får på plass en god løsning, sier Arild Myrvoll.

Inntil videre ligger to halvferdige skrog på et konkurstruet verft i Spania. Om de noen gang kommer til Berlevåg, Båtsfjord og Sandnessjøen vet ingen. Fagforeningstopp Sergio Galvez oppsummerer det hele på denne måten:

– Egentlig er det bare snakk om penger. Penger – og prestisje.