(Nordnorsk debatt)

Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge vedtok 19. mai 2021 å flytte Psykisk helse- og rusklinikken Åsgård til Breivika. Vedtaket er fattet mot råd fra både pasienter, pårørende og ansatte. Som sykepleiere ved Åsgård i mange år og medlemmer av Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (NSF SPoR), deler vi bekymringene til de som allerede har uttalt seg. Vi oppfordrer deg som tillitsvalgt, til å påvirke styret i Helse Nord til å fatte en beslutning om at nytt psykiatribygg blir plassert på Åsgård.

Vi ønsker å gjøre kjent noen sykepleiefaglige vurderinger som ligger til grunn for hvorfor tomta på Åsgård foretrekkes. Følgende fire faktorer er av betydning for å sikre psykisk helsevernlovens intensjon om å gi forsvarlig spesialisert behandling og nødvendig pleie og omsorg til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser.

For det første, for å kunne utforme forsvarlige helsetjenester innen psykisk helsevern er det nødvendig å ha solid kunnskap om hvorledes psykiske lidelser kan påvirke et menneske mentalt, fysisk og sosialt. I perioder trenger psykisk syke mennesker innleggelse med spesialisert behandling og nødvendig pleie og omsorg. For å kunne gi den beste behandling, jf. UNNs visjon, må man ha gode bygg, god beliggenhet og faglig kompetanse.

For det andre, historisk har beliggenheten for psykiatriske sykehus vært viktig. Det var ikke tilfeldig at Åsgård sykehus ble lagt til Tromsøyas solside i 1961. Da som i dag er beliggenheten en sentral tilfriskende faktor med god utsikt, gode lysforhold og lett tilgang til natur med muligheter for aktiviteter ute. Forskning viser at nettopp dette er med på å gi pasienter håp, bedre fysisk og psykisk helse, en følelse av frihet og kan redusere bruken av tvang i behandling.

For det tredje, utformingen av bygget må gjenspeile hovedfunksjonen for et nytt sykehus og tilby pasientene en trygg og god behandling fra innleggelse til utskrivelse. Byggene må ligge nært bakkeplan med lett tilgang til uteområder. Sengepostene må være store nok til å romme aktivitetsrom, stille soner, oppholdsstue og spisestue. Videre, det må være store nok pasientrom og besøksromsrom slik at pasienten kan ta imot besøk og ha plass til familie og pårørende over kortere eller lengre tid. God helsehjelp innen psykisk helsevern og rusbehandling er ikke bare samtaler, men et stort utvalg av tiltak som krever gode og fleksible arealløsninger innendørs og utendørs.

For det fjerde, i tillegg til de mange faglige argumenter som er framkommet i uttalelser fra ansatte, pasienter og pårørende, vil vi løfte fram at en samlokalisering vil, som følge av plassmangel i Breivika, kunne medføre økt sårbarhet både med tanke på fremtidige pandemier og med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap. Framtidas sykehusbygg bør ikke bygges i høyden, men ha en arkitektonisk utforming med mange inn- og utganger som reduserer smitterisiko. Det var ikke tilfeldig at Åsgård sykehus ble bygd i mange paviljonger i 1961, få år etter at tuberkulosen hadde krevd mange pasienters liv i psykiatriske sykehus. Åsgård sykehus var et bygg for framtiden da det åpnet. Det vil ikke et høyhus i Breivika være.

I et beredskaps- og sikkerhetsperspektiv er tomtevalg for nytt sykehusbygg på Åsgård klart å foretrekke. Når kriser og ulykker oppstår som rammer driften av sykehuset, er samlokalisering i Breivika til stort hinder i nødsituasjoner. Et eksempel på dette er brannen i en russisk tråler i 2019 som pga. røykutvikling og overhengende fare for eksplosjon, truet med å lamme sykehusdriften. Å sentralisere alle helsetjenester på et relativt lite areal øker risikoen for at funksjoner blir satt ut av spill. Det er med andre ord uklokt å legge alle eggene i en kurv.

Kampen mot plassering av nytt sykehusbygg i Breivika vil fortsette fra pasienter, pårørende og ansatte uansett hva styret i Helse Nord vedtar 30. juni. Finansiering av nytt bygg skal etter planen behandles på Stortinget høsten 2021. Vi har bedt stortingsrepresentantene fra Troms å føre saken videre inn i Stortinget etter valget.

Når ledelsen ved UNN ikke har forstått den massive motstanden mot plassering i Breivika før nå, må vi som ansatte ta innover oss vårt ansvar. Vi har sannsynligvis ikke klart å formulere og tydeliggjøre hvilken betydning beliggenheten og utformingen av sykehusbygg har for god behandling, pleie og omsorg for våre pasienter.

Som medlemmer av SPoR NSF tar vi for gitt at konserntillitsvalgte fremmer våre synspunkter i behandlingen av saken om plassering av nytt sykehusbygg. Avslutningsvis utfordrer vi styret i Helse Nord til å revurdere tomtevalget – og å ha mot til å velge det beste alternativet for nytt bygg for psykisk helse og rusbehandling. Dette i tråd med UNNs programfestede visjon «Det er resultatene for pasientene som teller. Vi gir den beste behandling».

Med hilsen Karina Sebergsen, Oddny Igland, Åshild Fause, Elin Hartvigsen og Elisabeth Hole, psykiatriske sykepleiere