Gå til sidens hovedinnhold

Det er krevende å være en stor studentby

Tromsø kommune kan miste kontrollen med det seneste utbruddet av covid-19 i byen. Studenter er både utfordringa og svaret.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Igjen må vi takle et stort smitteutbrudd i Tromsø. 23 nye smittetilfeller ble registrert i byen på ett døgn, en stor andel av de smittede er studenter. Det er over 10.000 studenter i Tromsø, mange av dem er opprinnelig fra andre kommuner. Smittesporing kan være krevende. De er en mobil gruppe som bor tett, er sosial og har mange kontaktflater.

Samtidig er de en gruppe som har gjennom flere perioder i pandemien vært bundet til ensomhet på sine hybler. Over halvparten av de norske studentene har meldt om symptomer på alvorlige psykiske plager det siste året. Behovet for å knytte sosiale bånd er sterkt i oss mennesker – det er bare naturlig at studentene har benyttet seg av at samfunnet har åpnet opp med å dra på blant annet arrangementer på studenthuset Driv.

Det er viktig å ikke forskuttere reaksjoner fra befolkninga som nå går en usikker helg i møte, men det kan komme negative utspill mot studentene og russen i våre nærmiljø og ikke minst i kommentarfeltene. Det kan komme motvilje mot deres behov for normale sosiale relasjoner - fra våre kolleger, venner, familie og folk som kanskje tvinges tilbake til Zoom-møter og kohorttenking.

For de som gjør smittesporinga krevende i denne byen, er også viktige tråder i et viktige sikkerhetsnett. Det seneste utbruddet i Tromsø viser faktisk hvor avgjørende studentene er for at vi kjapt skal kunne slå ned på smitten.

Det største problemet ved utbruddet i Tromsø i dag er kapasiteten på testing i kommunen og kapasiteten på analyse av testene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Testkapasiteten i Tromsø kommune er lavere fordi studenter, som stiller opp som testere, er midt i sin mest krevende eksamensperiode. Kapasiteten hos Røde Kors, der flere testere er frivillige studenter, er også et problem. Men den største utfordringa for regionen kan være knyttet til analysekapasiteten på UNN, som også er lavere på grunn av eksamensavvikling.

Helt siden smellet med Hurtigruten i fjor sommer, har UNN vært avhengig av bioingeniørstudenter for å få analysene raskt unna under uforutsigbare forhold. Studentene har stilt opp på kort varsel da det kokte som verst, og fylt på med kompetanse og kapasitet der det var behov. Uten studenter, og pensjonister, ville testsvar fra Kjøllefjord, Lebesby, Longyearbyen, Tromsø, Senja tatt lengre tid.

Universitetssykehuset Nord-Norge skal betjene et langstrakt område, større en Tsjekkia. Da tar vi ikke Svalbard med i beregninga. De har utrolig nok klart å holde den gjennomsnittlige svartiden på tester for hele fylket på cirka 1,2 døgn. Det er i stor grad takket være studentenes innsats – det mikrobiologiske laboratoriet ved UNN kan ikke sette de faste ansatte til å jobbe 24 timer i døgnet.

Kapasiteten nå er sprengt, og svartiden på testing og analyse samlet sett kan ligge på opp mot tre døgn. Eksamenstida er heldigvis snart over, og da vil mange flere ledige hender være til nytte for helsevesenet.

Det er altså på mange måter krevende å være en stor studentby i en pandemi, samtidig som man er navet i analyseberedskapen for hele regionen. Men hele den langstrakte regionen som dekkes av UNN kan være takknemlig for at studentene er her og får fart på viktig arbeid.

Kommentarer til denne saken