(Nordnorsk debatt)

Russland sender styrker inn i Luhansk og Donetsk og anerkjenner dem som «selvstendige folkerepublikker»

Det er et grovt brudd på folkeretten og en dramatisk krenkelse av Ukrainias suverenitet. Russland annekterer en del av et nabolands territorium. Den norske fordømmelsen, slik utenriksminister Anniken Huitfeldt formulerer den, er prinsippfast og uten forbehold. Det er bra.

Den russiske presidenten Vladimir Putin har i løpet av få år ført Russland tilbake til det landet tradisjonelt har vært, et autokratisk og dypt nasjonalistisk enevelde, med systematisk undertrykking av ytringsfrihet og all demokratisk opposisjon.

De milde vindene i årene etter Sovjetunionens oppløsning i årene etter 1990 viste seg å bli et unntak i landets historie. Putins prosjekt har gradvis fått et eneste hovedfokus: Å gjenopprette Sovjet- æraens logikk, både i eget samfunn men også i forhold til sine omgivelser, med klar definering av interessesfærer.

Militært er NATO i dag Russland overlegne. Det eneste som i praksis gjør Russland til en stormakt, befinner seg under havoverflaten i havområdene i det nordlige Atlanterhavet, rett ved Norges kystlinje.

Atomubåtene i den russiske nordflåten er utstyrte med langtrekkende missiler med en rekkevidde som utgjør en eksistensiell trussel for storbyer i USA. Derfor vil konflikten i Ukraina også i høy grad komme til å berøre Norge, våre sikkerhetsinteresser og naturligvis våre alliertes tilstedeværelse.

I en slik situasjon er det viktig å holde hodet kaldt og være i stand til å skille mellom rett og galt. Dessverre ser vi både i vår egen landsdel i nord og på den norske venstresiden, tendenser til en skuffende, ja nærmest apologetisk tilnærming til putinismens brutalitet. Dette ser vi daglig, både i debattinnlegg og i sosiale medier.

Nord-Norges geografiske nærhet til Russland kan ikke brukes til å unnskylde det åpenbare faktum: Det er Russland og ingen andre som har ansvaret for tragedien i Ukraina. Det er Russland, ikke Vesten og NATO, som har plassert enorme hærstyrker i angrepsposisjon for å true et naboland.

Det er et nifst mønster og systematikk i hvordan Putins strategi for annektering bygger på bruk av militær makt i grenseområder som har et betydelig innslag av russere, eller en «russervennlig» befolkning.

Det er ikke noe vi kan ta lett på i Norge, som har grense til Russland. Putins tale i Moskva mandag kveld er en advarsel til oss alle.

For Nord-Norges samarbeid med Nordvest-Russland er det som nå skjer en tragedie. Thorvald Stoltenbergs håp om å inkludere Russland i et europeisk fellesskap og bygging av demokrati, er brutalt satt til side av Putins forakt for internasjonal lov.

Det vi har lært av de siste ukene, er at Putins store frykt ikke er NATO, men at demokrati og velstand i tidligere Sovjetstater skal komme for nær hans egne grenser. Og dermed true maktposisjonen for ham selv og hans innerste krets.