Gå til sidens hovedinnhold

Det er helt OK å si «Jeg henter til vanlig tid.»

Private Barnehagers Landsforbund har store muskler. De bruker dem til en bøllete barnehageaksjon, som er en maktdemonstrasjon og et bomskudd.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

Kjære mor, far: Du har kanskje fått beskjed om at barnehagen skal ha en aksjon førstkommende onsdag, og at du må hente arvingen klokka 1400. Det må du ikke gjøre, hvis du ikke vil.

Aksjonen vil skape unødvendige konfliktsituasjoner i familiers hverdagsliv. Denne aksjonsform er skadelig for samfunnslivet der det leves og bør revurderes – kraftig.

Det er helt OK å nekte å bli med på aksjonen som Private Barnehagers Landsforbund (PBL) oppfordret barnehagen din til. Det betyr ikke at du ikke setter pris på den store og gode jobben som de ansatte gjør for dine barn.

2000 barnehager er oppfordret om å stenge tidlig førstkommende onsdag. Tanken er at det skal ramme over 500 000 foreldre og deres arbeidsgivere i hele landet. Slik vil PBL legge press på regjeringa for å gjøre budsjettet mer fordelaktig for de private barnehagene.

Det er en aksjonsform som ikke er hjemlet i lov. Det skriver PBL på egne nettsider. Det er et brudd på kontrakten mellom deg og barnehagen din. Men PBL håper at det presset du føler fordi du bryr deg om de ansatte og barnehagen, eller fordi du ikke ønsker ubehagelige konflikter med de som tar seg av barna dine, vil føre til fordelaktige resultater.

Det har det nemlig gjort i 2009.

PBL fremstiller det som en solidarisk aksjon med din barnehage. Men det er en bøllete maktdemonstrasjon som stiller deg som tredjepart i vanskelig situasjon.

Det er en aksjonsform som heller ikke er bra for samfunnslivet slik vi skal leve det, i hverdagen. Ulempen dette innebærer for deg, ditt barn, din arbeidsgiver og din økonomi er ikke forankret i arbeidslivets vanlige forhandlingsprosesser.

Det er ikke en streik – PBL er ikke en fagforening for de ansatte. Det er ikke lock out – de ansatte skal få lønn for de timene aksjonen pågår. Noen vil trolig bli satt til andre oppgaver.

Det er fleksing av muskler. PBL vil vise at de har det norske samfunnet i klypene, fordi de har foreldrene under tommelen sin. At de selv syns at dette er en god måte å forhandle på er pussig.

Men det slik fordi vi har latt dem slippe unna med det før.

Det er kompliserte greier de private barnehagene befatter seg med for tiden. To regjeringer, og et eget utvalg oppnevnt av en demokratisk valgt regjering, mente at de private barnehagene får for mye i offentlige tilskudd. En milliard for mye har de fått i offentlig pensjonstilskudd bare i 2017, ifølge Telemarksforskning.

Solberg-regjeringa ville kutte i 13 prosent i det såkalte pensjonstilskuddet. Det mente PBL var for mye. Så foreslo Solberg å kutte 11 prosent. Det mente PBL var for mye. Nå foreslår Støre-regjeringa at pensjonstilskuddet skal kuttes med 10 prosent. Det er også for mye.

For en organisasjon som føler seg så maktesløs at de må dytte foreldre og barn foran seg i budsjettforhandlinger, så får visst PBL ganske mye gjennomslag i maktens korridorer.

Ikke alle private barnehager er eid av store kommersielle aktører. Det er ikke et formål med kuttene i offentlige tilskudd å legge ned private barnehager.

Både utvalget og regjeringene som har forsøkt å kutte i de offentlige tilskuddene har faktisk lagt frem virkemidler slik at de mindre barnehagene ikke blir hardt rammet.

Men de største kommer nok til å måtte justere ned på prosentsatsen på utbyttet de vil levere ut til egne aksjonærer. Det er en skjevfordeling av skattekronene man vil til livs.

Våre myndigheter – uansett om de var blå eller røde – så at det renner skattepenger ut som ikke brukes til det de skal.

Det er meget mulig at PBL også har rett i noen av sine argumenter.

Men det er mye å sette seg inn i for de mange tusen foreldre denne aksjonen berører. De er alle kjempeslitne etter en vanvittig hard sykdomssesong for de lovende, små. Det har vært virus etter virus i fleng som har holdt oss hjemme og kostet arbeidsgiver nok. Foreldre har ikke tid til å lese seg opp på hva kutt i pensjonstilskudd egentlig betyr (det berører visst ikke de ansattes pensjonsutbetaling eller lønnsbetingelser).

Foreldre er stressa over den tynnslitte velviljen som de ikke er garantert å få på arbeidsplassen sin.

Og privat barnepass er det mange som ikke har mulighet eller råd til å skaffe seg klokka 1400 på en alminnelig onsdag.

Så da er det helt greit å sette foten ned og si nei. PBL har andre kanaler å fremme sine argumenter på. De må slutte å kreve av foreldrene å kjempe kampen for dem.

Foreldrene betaler tross alt for alle offentlige tilskudd allerede, gjennom skatteseddelen. Myndighetene er våre representanter i denne konflikten.

Så kjære mor og far: Det betyr ikke at du ikke unner de gode ansatte ordentlige arbeidsbetingelser hvis du ikke støtter aksjonen. Det betyr heller ikke at du ikke er villig til å lytte, eller støtte dem i en fremtidig streik de måtte gå til mot arbeidsgiver.

Men: Kanskje jobber du i helsevesenet og har jobbet lange vakter, mye overtid og har stilt opp på jobb over alle mulige forventningene.? Kanskje har du endelig klart å få noen vettuge dagvakter denne uka, slik at du kan få se dine barn på ettermiddagen?

Det er helt OK å si «Jeg henter til vanlig tid.»

Kanskje jobber du som lærer og det har vært så mye smitte på skolen at det er utrolig høy sykefravær? Kollegene som ikke er syke har knapt hodet over vannet med å forsøke å sette seg inn i de sykes undervisningsopplegg? Kanskje vil aksjonen føre til større belastning på dine kolleger?

Det er helt OK å si «Jeg henter til vanlig tid».

Kanskje jobber du i en kommunal barnehage, og har sjonglert så mange sykedager, egenmeldinger, andres syke barn, dine syke barn?

Det er helt OK å si «Jeg henter til vanlig tid».

PBL har bommet med sin bøllete aksjon. Strategien fungerte kanskje i 2009, men vi er midt i en pandemi nå. PBL er i utakt med tiden. Og med foreldrenes utfordringer.

De ansatte i deres barnehager er smertelig klar over hvor tynn line foreldrene balanserer på for tida.

Noen forhandlingsstrateger på et kontor burde ha spurt dem, før de satte i gang en slik håpløs maktdemonstrasjon.

Kommentarer til denne saken