Hvert år siden 1993 har den polske havforskeren Agnieszka Beszczynska-Möller vært på forskningstokt i polare havområder i nord i minst tre måneder. Hun er leder for observasjonsavdelingen ved Institutt for oceanologi ved Det polske vitenskapsakademiet (IOPAN).

De fleste toktene hennes har vært med den polske forskningsbåten Oceania, en motorisert stor seilbåt som vil være kjent for tromsøværinger som ferdes i havneområdet i Tromsø. Båten pleier hver sommer å stoppe noen dager i Tromsø på vei til eller fra havområdene ved Svalbard

Info om havets tilstand

Hun har tidligere også flere ganger vært med Lance og andre norske forskningsfartøy på tokt.

I perioden fra 2003 til 2013 jobbet hun for det tyske forskningsinstituttet Alfred Wegner som har forskningsfartøyet Polarstern, Disse årene var hun på toktene med Polarstern.

Ved Alfred Wegner Institutt lærte hun å bruke utplasserte rigger for automatisk å samle inn info om temperatur, saltinnhold, havstrøm og flere andre forhold. Da hun vendte tilbake til sitt polske havforskningsinstitutt, tok også de i bruk denne metoden, som gir langt mer informasjon enn bare å foreta målinger fra båten når forskerne er på tokt.

Oseanograf Agnieszka Beszczynska-Möller og den polske riggingeniøren Pjotr Wieczorek var med det norske forskningsskipet «Kronprins Haakon» på tokt for å plukke inn og sette ut igjen rigger som automatisk samler inn informasjon om havets tilstand. På novembertoktet er en polsk rigg satt ut på 1800 meters dyp, en annen er satt ut på 850 meters dyp.

– Vi har fått alle data fra de riggene vi har tatt opp. Alle instrumentene virket også fortsatt. Vi er veldig glad for det, sier Agnieszka Beszczynska-Möller.

Hun har masse lovord å si om det nye norske forskningsskipet og med samarbeidet med norske forskere.

– Vi har ikke noen isbryter, men vi har veldig mange gode kollegaer. Dette er et veldig moderne skip med veldig mye utstyr å hjelpe seg med. Polarstern er til sammenligning et gammeldags forskningsskip. Jeg er veldig imponert over båten, spesielt at den kan holde posisjonen helt stabilt, sier den erfarne polske havforskeren.

Riggene som settes ut for automatisk å samle inn data, består av et tungt lodd på havbunnen med en line festet i loddet. Gjerne et utrangert hjul fra en jernbanevogn. På linen er det på ulike dybder er festet flyteelementer og måleutstyr. Riggen med flest måleinstrumenter, hadde 18 instrumenter.

Erfaren

Riggene skal stå der og samle inn data om strøm, temperatur, saltinnhold og slikt. Om ett eller to år skal de tas opp, tømmes for data og få nye batteriet. Når det er sjekket at riggene fungerer, settes de ut igjen.

Interessen og aktiviteten til polske havforskere i nord har også resultert i at de er blitt invitert inn i flere andre land sine forskningsprosjekt. Blant havforskerne er det en utpreget dele- og samarbeidskultur på tvers av landegrensene.

I tillegg til de norske og polske riggene, har forskningsskipet også plukket opp flere franske og engelske rigger. Flere av disse er forsøkt tatt opp tidligere, men forsøkene har blitt forhindret av isforholdene i områdene hvor de står.

– Er du en av de aller mest erfarne havforskerne i nord?

– Jeg tror nok det finnes noen norske og noen fra andre land som har enda mer erfaring med havforskning i nord enn meg. Men blant polske havforskere, er jeg nok den mest erfarne på området, sier Agnieszka Beszczynska-Möller.

Polske forskere har siden 1957 hatt en egen forskningsstasjon i Hornsund, den sørligste fjorden på vestsiden av Spitsbergen på Svalbard.

Nordlys på mørketidstokt med «Kronprins Haakon»

  • Fra 12. til 27. november var Nordlys på mørketidstokt med forskningsskipet «Kronprins Haakon» rundt Svalbard.
  • RV «Kronprins Haakon» har isbryterklasse og er verdens mest avanserte forskningsfartøy. Båten har hjemmebase i Tromsø, men vil store deler av året være i bruk for å overvåke miljøtilstanden i Arktis og Antarktis.
  • Dette toktet er felles for tre prosjekter: Arven etter Nansen, Framsenterprosjektet A-TWAIN, og det NFR-støttede SIOS-InfraNor.
  • Mørketidstoktet er bare en liten del av forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» som skal pågå ut 2023. Målet med prosjektet er å gi mer kunnskap om et havklima og et økosystem i rask endring. Kunnskap som forhåpentligvis vil gjøre oss i stand til en mer bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet og Polbassenget.
  • Arven etter Nansen-teamet består av over 140 forskere fra ti norske forskningsinstitusjoner. Forskningsgruppen omfatter tverrfaglig arktisk kompetanse innen fysisk, kjemisk og biologisk oseanografi, samt geologer, modellører og teknikere.
  • Sammen vil de undersøke fortidens, dagens og det fremtidige klima og økosystem i det nordlige Barentshavet. Arven etter Nansen vil bruke rundt 360 dager til sjøs, på forskningstokt med det nye norske isgående forskningsfartøyet RV «Kronprins Haakon».
  • Prosjektet varer i seks år (2018–2023) og finansieres av Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet. De står for 50 prosent av budsjettet, mens de deltakende institusjonene bidrar med 50 de resterende 50 prosent. Det totale budsjettet for Arven etter Nansen er 740 mill. NOK.