(Nettavisen): Det finnes ekstremt mange råd mot fyllesyke og vi har trolig lett etter mirakelkurer like lenge som vi har drukket alkohol.
Det finnes noe som kan hjelpe mot fyllesyke, men det skal vi komme tilbake til senere i artikkelen. Men først – hvorfor blir vi i det hele tatt fyllesyke? Det er det mange grunner til, men vi skal se på fem faktorer som bidrar til den elendige følelsen dagen derpå.
Omdannes til gift
Vi har drukket alkohol i tusenvis av år, men fyllesyke er fremdeles ikke helt forstått. Vi vet imidlertid for eksempel at når vi drikker alkohol – altså etanol, skjer det en kjemisk prosess i leveren vår. Her omdannes etanolen først til etanal, eller acetaldehyd, før det etter hvert blir til eddiksyre.
Og acetaldehyd er en av grunnene til at du føler deg dårlig dagen derpå, med blant annet kvalme, ubehag og svimmelhet.
– Acetaldehyd er giftig. Hvis du ser på hva slags egenskaper det stoffet har så er det nok ganske skremmende lesning. Noe av det du finner da er at det kanskje forårsaker kreft, forteller kjemiker Alexander Harald Sandtorv ved Universitetet i Oslo (UiO) til Nettavisen.
Ragnhild Bø, som forsker på alkohol og fylla, og er postdoktor ved Psykologisk Institutt ved UiO, påpeker at det er forskjell på hvordan vi reagerer på denne giften. Du har sikkert hørt at mange med asiatisk opprinnelse reagerer ekstra mye på alkohol?
– Genetisk faktorer som gjør at du har manglende eller svekket evne til å bryte ned alkoholen like effektivt fra acetaldehyd til eddiksyre gir stort ubehag etter alkoholinntak, forteller hun.
Dehydrering og mangel på salter
Fordi alkoholen påvirker et protein som er med på å regulere hvor tissetrengt vi føler oss, tisser vi også mer når vi drikker.
– I prosessen så tisser man også ut elektrolytter, som kalium og natrium. Det kan også gjøre at man føler seg skjelven og kvalm, ifølge Sandtorv, som for tiden jobber med en bok om nettopp fyllesyke.
Dårlig søvn
Vi har altså forgiftet kroppen, tisset ut mye væske og vi har mangel på elektrolytter – salter i kroppen – når vi våkner med skallebank dagen derpå. Kvelden før har du kanskje sluknet raskt, men du har trolig likevel sovet dårlig, noe du merker morgenen etter.
– Søvnkvaliteten går rett i dass. Alkohol påvirker søvnen din og det å ha sovet veldig dårlig en natt er noe man kjenner godt på kroppen, sier Sandtorv.
Biprodukter
Du har kanskje hørt at du vil ha det bedre dagen etter om du drikker ren sprit enn om du drikker brun brennevin? Grunnen til det er at du finner flere kongener i sistnevnte – det vil si biprodukter fra prosesseringen av drikkevarene, og disse kan gi bakrus-symptomer. Jo mørkere alkohol, jo større sannsynlighet for at drinken din består av langt flere stoffer enn alkohol og vann.
Derfor får du fylleangst:
Hos noen kommer fyllesyke sammen med fylleangsten – følelsen av at du har brukt for mye penger, sagt noe dumt, sett dum ut på dansegulvet – men kanskje uten å helt kunne peke på akkurat hva som var galt.
Fylleangsten kan forklares med en prosess som skjer i hjernen din når du drikker. Det er egentlig ganske riktig å si at vi «låner moro fra dagen derpå».
– Når du dagen i forveien har fylt på med masse alkohol så påvirker det nivået av et signalstoff i hjernen som heter GABA, som roer deg ned, forklarer Ragnhild Bø.
Fordi alkoholen virker på samme måte som GABA, slik at vi slapper av og kanskje blir litt høyere i hatten enn vi er til vanlig, så tenker hjernen vår at den ikke trenger å produsere like mye. Dagen derpå produseres altså mindre GABA enn til vanlig, som igjen gjør oss mindre avslappet, litt nevrotiske, følsomme og smådeppa.
Her spiller selvsagt også personlighetsfaktorer inn, og noen har større sårbarhet for å oppleve angst og engstelse enn andre.
– Det vil trolig også avhenge av hvor mye du husker av dagen i forveien om du får fylleangst. Det er en kjent sak at om du drikker fort kan du oppleve å få «blackouts», eller «brownouts» hvor deler av minnet er borte, og det kan jo være veldig forstyrrende for noen, sier Bø.
Mengde avgjør ikke alene
Vil du unngå å bli fyllesyk hjelper det ikke å se til andre enn deg selv. Akkurat som at noen får fylleangst, mens andre kommer unna med kvalme og hodepine, så varierer det hvor fyllesyke vi blir.
– Det er ikke én enkel sammenheng mellom hvor mye du drakk dagen i forveien og hvor ille fyllesyke du har dagen etterpå, sier Bø.
– Faktisk viste en studie at personer som drikker små til moderate mengder alkohol er like mye fyllesyke som stordrikkere. En annen studie viser at det er en interaksjonseffekt mellom alder og alkoholkonsum – høyere alkoholkonsum hos yngre ga mer fyllesyke, mens mønstret hos eldre var motsatt.
Ikke gjør dette:
I 2015 skrev flere medier om et papyrus som skal stamme fra gamle Egypt og inneholde en kur mot fyllesyke. Kuren innebar å surre blader fra busken Alexandrian chamaedaphne godt sammen rundt halsen. Dette tyder på at menneskene har lett etter denne mirakelkuren i lange tider.
Mer moderne metoder innebærer blant annet å drikke juicen fra et glass med sylteagurker, å spise sterk mat, drikke ingefærshots eller kokosnøttmelk.
Men, ifølge Sandtorv kan det å dytte i seg matretter man har lest at skal hjelpe, dessverre virke mot sin hensikt.
– Jeg synes det er veldig rart når noen gir råd om spesifikk mat, som egg for eksempel, eller Tabasco og chili, sier Sandtorv.
– Jeg så en som anbefalte banan- og vodkasmoothie. Det høres jo helt grusomt ut – det er jo det siste du har lyst på.
Noen mener en kan svette ut alkoholen, men ifølge forskeren er det heller ingen beviser for at det skal hjelpe verken å ta badstue eller presse seg på trening.
– Kroppen din er allerede veldig stresset og du legger bare mer belastning på den. Er du i god form og føler deg ok, så kan du selvfølgelig gå en tur, men det å pushe seg og løpe et maraton dagen derpå er ikke lurt, sier Sandtorv.
Et annet tips du kanskje har hørt er å ta antihistaminer, altså allergimedisiner, før man begynner å drikke. Dette er ikke anbefalt, og ifølge Sandtorv er det heller ikke holdepunkter for at dette hjelper mot fyllesyke.
– Det finnes utrolig mange myter. De fleste av dem er ikke vitenskapelig plassert noe sted, påpeker Sandtorv.
Repareringspilsen bør du også styre unna – dette bare forlenger prosessen det tar for alkoholen å finne veien ut av kroppen.
Også smertestillende bør du være forsiktig med.
Dette bør du gjøre:
Selv om det ikke finnes noen kur mot bakrus, og kjemikeren avfeier både eggefrokoster, coladrikking og kreative smoothies, så er det noe som kan gjøres:
Farris eller sportsdrikk: Vi får ikke gjort noe med hvordan alkoholen virker i leveren vår, men vi kan for eksempel få bukt med både dehydrering og mangel på elektrolytter i kroppen. Mange foreslår å drikke sportsdrikker, som inneholder mineraler, og Farris bidrar også med både væske og salter.
– Det er det nok hold i for mange, sier Sandtorv.
Den maten du har aller mest lyst på: Hva du spiser er ikke viktig, men få gjerne i deg noe mat.
– Det hjelper jo ikke hvis du blir kvalm og spyr, så her er det individuelle forskjeller. Rådet er at du må ikke spise noe, men hvis du får noe i deg så er det lurt. Det kan være hva som helst.
Hvile og frisk luft: Ellers gjelder det å ta det med ro – godta at kroppen din er i en stressituasjon, og la den hvile. Om du kjenner at det hjelper å trene, kan du godt ta deg en rolig løpetur, men ikke ta for hardt i.
Ta det rolig, få i deg mat og drikke som er lett å bearbeide. Det kan være lurt med litt frisk luft. Men det finnes ingen magiske kurer eller tabletter som kommer til å gjøre dette mye bedre.
Dagen derpå er det trolig lite nytte å dytte i seg mat og drikke du ikke har lyst på – fordi det skal fungere mot fyllesyke. Trolig fungerer de ikke.
Lettest å forebygge dagen før
Helt til slutt noen råd som kan tas med på neste fest. De aller beste rådene mot fyllesyke bør du nemlig ha med deg fra start, og det eneste som virkelig fungerer er tross alt å drikke mindre, påpeker Sandtorv.
- Ikke drikk for fort – jo fortere promillen stiger, jo mer bakfull
- Ikke drikk for mye
- Ikke drikk på tom mage
- Drikk vann mellom alkoholenhetene
- Ikke legg deg på stigende rus